Av Anine Dedekam Moldskred, talsperson i Restarters Norway
I løpet av livet vil vi i snitt ha kjøpt 36 mobiltelefoner hver. De må brukes i minst 25 år for å kompensere for de store utslippene fra produksjonen. Dette er dyrt, både for mennesker, dyr og natur. Men hvordan kan vi ta som forbrukere ta ansvar? Uten gode systemer er det vanskelig å ta bærekraftige valg.
Som en av Norges største arbeidsgivere eier det offentlige en hel del kontorplasser over vårt langstrakte land. Kanskje får du mobil og PC fra din arbeidsgiver?
Førstkommende lørdag er det den internasjonale dagen for reparasjon. Vi heier på fiksing og vedlikehold, fremfor bruk og kast. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) reviderer nå sin veileder for å fremme bærekraftige innkjøp i offentlig sektor. Vi mener den snakker altfor mye om innkjøp, heller enn å begrense dem. For det billigste og mest bærekraftige de fleste kan gjøre, er å kjøpe mindre.
I en tid med galopperende priser og naturkatastrofer som fast innslag i nyhetene, burde det være enkelt å slå to fluer i en smekk.
Tall fra Digdir viser at det offentlige årlig kjøper IKT-utstyr for hele 12 milliarder kr. Med så store summer sier det seg selv at det offentlige er en stor aktør i markedet. De bør derfor ta sitt ansvar og gå foran som innkjøper av sirkulære løsninger. Reparasjon og vedlikehold burde også bli øremerket i budsjettet, og etterleves på samme måte som anskaffelser av nye produkter.
DFØ sin egen høyrisikoliste for innkjøp viser at alle de vanligste IKT-produktene har svært høy risiko for menneskerettighetsbrudd i produksjon.
Dessverre ser vi altfor ofte at mål og strategier ikke henger sammen med handling. I fjor skulle Viken fylkeskommune, som har en utmerket bærekraftstrategi, kjøpe over 8000 mobiler. Release, et selskap som selger brukte mobiler med garanti, fikk ikke være med i anbudsrunden. Til tross for at de kunne ha spart millioner av kroner – og ikke minst tonn med utslipp.
Det må lønne seg å drive bærekraftig. Leverandører av sirkulære løsninger bør premieres og prioriteres, ikke skrotes. Riksrevisjonen har også kritisert det offentliges innkjøpspraksis tidligere i år. For lite helhetlig og brukervennlig, og for dårlig kompetanse på bærekraft hos offentlige innkjøpere, var den tydelige beskjeden.
Så neste dag du er på kontoret vil vi oppfordre deg til å spørre avdelingen og sjefen din om hvordan de jobber for å redusere forbruket: Hvilke tiltak er innført, og vet vi at de fungerer? God reparasjonsdag!
Her er forøvrig vårt høringssvar til DFØs veiviser for innkjøp av IKT-utstyr.
Bli den første til å kommentere på "Tid for handling – ikke handel"