Bane NOR-sjefen sier han ikke visste …

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Bane NOR-sjef Gorm Frimannslund sier han ikke visste. Han visste ikke om at Follobanen var underdimensjonert for å håndtere returstrøm. Dette forårsaker varmgang og i verste fall brann i returstrømanlegget.  Det er ikke snakk om hva en administrerende direktør visste, men hva han burde ha visst.

Etter jernbanereformen er det Jernbanedirektoratet som bestemmer hvor og når det skal gå tog i Norge, og selskapene Norske Tog AS og Entur AS som eier togmateriellet og salgs- og betalingssystemene. Utbygging og drift av jernbanenettet er det Bane NOR SF som har ansvaret for. Organiseringen av jernbanen i Norge kommer veldig godt til uttrykk gjennom en facebookmelding fra lokfører Thomas Werner Fjeld (36):

«God kveld, dette er togets Lokomotivfører som ønsker deg velkommen ombord på toget til Moss. Dette toget opereres i dag av Vy gruppen AS. Selve toget eies av Norske Tog AS og vedlikeholdes av Mantena AS. Billetten din kommer fra Entur AS. Automatene ombord er fra Togservice og Vy trafikkservice har rengjort toget. Jernbanen vi kjører på eies av Bane NOR AS. Den holdes ved like av blant annet; Spordrift AS og Baneservice AS. Skulle du ha noen spørsmål, ta kontakt med togets konduktør som går i NSB uniform.»

Det er 8 ulike virksomheter som sørger for at togene går med Jernbaneverket som bestiller av togtjenestene. Når togene ikke går oppstår spørsmålet om hvem som har ansvaret for forsinkelser og togstans grunnet varmgang, brann, signalfeil, gammel teknologi, vedlikeholdsmessig etterslep, gammelt materiell mm. Det som er fullstendig krystallklart er at administrerendedirektør for utbyggingen og drift av nye toglinjer i Bane NOR, er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og oppfølging av utvikling og drift av toglinjene. En administrerende direktør er i kraft av sin stilling, ansvarlig for alt som skjer i virksomheter. Frimannslund skylder på at prosjektorganisasjonen ikke har informert administrerende direktør. Det er imidlertid ingen unnskyldning for en administrerende direktør for ikke å ha visst. Det tilligger en administrerende direktørs ansvar å til enhver tid skaffe seg kunnskap om alle forhold av betydning. Med 8 virksomheter som er ansvarlig for at togene går etter avtale, er det spesielt viktig for en leder å kjenne sitt ansvarsområde, kjenne grensesnittene mellom de ulike virksomhetene mht ansvar og oppgaver. Dette er spesielt viktig fra et innkjøpsfaglig perspektiv.

Feil og mangler ved lønns- og arbeidsvilkår

Bane NOR har avdekket feil og mangler ved lønns- og arbeidsvilkår i 100 selskaper i Follobane-prosjektet siden hovedarbeidet startet i 2015. Av disse er 10 selskaper utestengt fra arbeid med Follobanen, mens de andre har forbedret rutiner etter påtale. Dette fremgår av et oppslag på Bane NORs nettsted. Siden hovedarbeidet ble startet i 2015 har rundt regnet 2107 norske og utenlandske selskaper deltatt i det store prosjektet. Bane NOR har imidlertid ikke avdekket et underdimensjonert returstrømanlegg som får et prosjekt til nesten 40 milliarder til å kollapse etter en grandios åpning med Konge, Statsminister, ansvarlige statsråder og fremtredende byråkrater. Et returstrømanlegg som kunne forårsaket en katastrofe om det oppsto brann i tunellen med tog fullastet av mennesker.

Det innkjøpsfaglige ansvaret er til enhver tid virksomhetsleders ansvar og ansvaret kan ikke delegeres. Når uønskede hendelser oppstår som på Follobanen kan det forklares, bortforklares og gjerne i form av konsulentrapporter, men ansvaret er og blir hos virksomhetsleder.

Forklaringen på utfordringene med Follobanen spesielt og den norske togdriften generelt kan også skyldes en uhensiktsmessig organisering av togdriften.

Det virker ikke spesielt hensiktsmessig å organisere togdriften i et lite land som Norge med 8 virksomheter og med Jernbanedirektoratet som bestiller. Bestiller-utførerkonseptet er hentet fra New Public Management som var ledestjernen for offentlig organisering på 1980 -og 1990-tallet.

Pulverisering av ansvar

Hver eneste av de 8 virksomhetene skal gjøre sine innkjøp fra leverandører og underleverandører for å få togene til å gå, noe som ytterligere kan bidra til en pulverisering av ansvaret når uønskede hendelser oppstår. Dette har skjedd i prosjektet Follobanen med 2107 ulike selskaper som har deltatt i prosjektet. Med et slikt antall involverte virksomheter blir kravet til styring fra Bane NOR meget krevende. Kanskje i overkant krevende.

Organisering kommer av det greske ordet «organon» som betyr verktøy. Organiseringen som er valgt for Jernbanedrift i lilleputtlandet Norge, kan synes som svært komplisert. Kanskje til og med unødvendig komplisert. Det har uten tvil ført til en svært komplisert og uoversiktlig situasjon for Bane NOR som er ansvarlig for utvikling og drift av jernbanelinjene. Og som igjen skaper en svært komplisert hverdag for alle kundene av togtilbudet. Kunder som betaler det samme, enten tilbudet er tilfredsstillende eller meget dårlig, slik det nå er på Follobanen. Den mye omtalte Jernbanereformen har spilt falitt og det er antagelig på grunn av en overdimensjonert form for organisering, samt en mangelfull innkjøpsfaglig kompetanse.