Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård må nå svare Stortinget på åtte spørsmål om milliardkjøpet av tog som ikke er 100% universelt utformet og som har skapt raseri og fortvilelse blant – i første rekke – rullestolbrukere. Poenget er at togene ikke har trinnfri atkomst. Et slikt krav ble stilt, men ikke som «skal-krav». Bak spørsmålene til statsråden står sju partier, et flertall på Stortinget: Høyre, FrP, SV, Venstre, Rødt, KrF, og MDG.
Bakgrunnen er Norske togs kjøp av 17 nye fjerntog fra togprodusenten Stadler til en pris av åtte milliarder. Men togene er ikke universelt utformet, dvs. at rullestolbrukere får problemer med å komme om bord i togene. Virksomheten som har ansvaret for togkjøp, måtte gjøre et valg utfra hva markedet kunne levere – enten trinnfri adkomst eller god mulighet til å bevege seg ombord. Krav om trinnfri adkomst var riktignok med i konkurransegrunnlaget, men ikke som «skal-krav». Så nå hagler kritikken, spesielt fra de funksjonshemmedes foreninger. Her er de åtte spørsmålene til samferdselsministeren
1. Hvilke konkrete styringssignaler og krav er Norske Tog AS underlagt knyttet til anskaffelse av materiell til persontrafikk i Norge, med tanke på universell utforming?
2. Hvilke konkrete krav til universell utforming ble stilt i anbudsdokumentene fra Norske Tog AS, og hvilke krav eller styringssignaler har departementet og direktoratet stilt?
3. Har statsråden gjort undersøkelser om hvorvidt det finnes leverandører av tog i verden som kan levere langdistansetog som gir trinnfri atkomst og likestilt bruk av alle funksjonene i toget for alle, slik at togene er universelt utformet?
4. Universell utforming forutsetter at alle mennesker skal kunne bruke løsningen på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Likestillings- og diskrimineringsloven gir plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Et langdistansetog har funksjoner som sovekupe, dyrevogn, familievogn og vogn med reclinerseter. Hvilken konkret vurdering av dette er gjort av Norske Tog, og er disse vurderingene klarert med departementet eller direktoratet?
5. Dersom det kjøpes inn tog som ikke har universell utforming vil operatørene likevel ha en plikt til å levere en tjeneste som er i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. Hvilke vurderinger er gjort knyttet til om operatørene vil gjøre seg skyldig i brudd på likestillings- og diskrimineringslovens krav dersom de bruker togsettene Norske Tog AS ønsker å kjøpe?
6. Jernbanedirektoratet sier følgende i Vedlegg 8: Universell utforming Jernbanesektorens svar på prioriteringsoppdraget Nasjonal transportplan 2025-2036: Norske tog AS har ansvaret for det rullende materiell på det norske jernbanenettet. Dette innebærer at universell utforming som omfatter adgang til vognmateriell, tillater bevegelse mellom vogner og seterader inne i passasjervogner. Hvilke vurderinger har statsråden gjort knyttet til denne forpliktelsen?
7. Det sies at en ny anbudsrunde vil gi en forsinkelse på 2 år. Levetiden på togene strekker seg opp mot 40 år. Vil statsråden sørge for at det stilles absolutte krav om universell utforming ved bruk av opsjonen på togsett ut over de 17 bestilte?
8. Har statsråden pålagt Norske Tog AS å gå i dialog med leverandøren for å undersøke muligheten for universell utforming av de 17 bestilte togene?
Bli den første til å kommentere på "Handikap-kritisert togkjøp får etterspill, Stortinget stiller spørsmål"