Måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall har i stor grad vært den samme i 30 år – åpen anbudskonkurranse og pris vektet høyest. Mangel på kommunikasjon og kunnskap om innovasjonsprosesser gjør at man bare fortsetter som før. En viktig forklaring er frykten for å gjøre feil med tanke på anskaffelsesreglene. Dette konkluderer et forskningsprosjekt med, og de tar til orde for endringer: For å få til økt innovasjon og forbedringer må anskaffelsesprosessen bli preget av «den gode sirkel» – planlegge, utføre, kontrollere og korrigere.
Det treårige forskningsprosjektet «Innovativ avfallslogistikk» har hatt som målsetting å fremskaffe kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Det er Vesar (interkommunalt avfallsselskap eid av tolv kommuner i Vestfold) og Forskningsrådet som er oppdragsgivere, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning AS oppdragstaker.
Avfallslogistikk og tjenestekjøp
Prosjektet har tatt for seg tre hovedtemaer, hvorav et er analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk. Analysene har vist at innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk ofte kan betegnes som en ond sirkel, fremheves det i rapporten. Mangel på kommunikasjon og kunnskap om innovasjonsprosesser gjør at man bare fortsetter som før. Derfor er det utfordrende å oppnå endringer og forbedringer. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.
Fra lineær til sirkulær prosess
I prosjektrapporten slås det også fast at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen. Minst ressurser brukes på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess med et startpunkt og et sluttpunkt, som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det etableres en mer sirkulær modell prosess basert på å planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon, for å oppnå økt innovasjon og forbedringer.
En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.
Bruk av verktøy, riktig prising
I et videre arbeid bør man se på hvordan verktøy for beregninger av kostnader og klimagassutslipp kan kombineres med den nye kunnskapen om innkjøpsprosessen, anbefales det i sluttrapporten. Bruk av et verktøy kan bidra til økt transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen. I de tilfellene der avfallsinnsamling kjøpes inn av transportør, vil transparens mellom innkjøper og transportør kunne bidra til forutsigbarhet. Det kan igjen føre til riktigere prising. Riktig prising er viktig for å oppnå et kostnadseffektivt system der kommunene/IKS’ene ikke betaler for mye. Likeledes for å unngå at transportør får godt nok betalt og dermed ikke risikerer å gå konkurs. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Kommunekjøp av avfallstjenester: Tråkket i samme sporet i 30 år"