To tydelige råd til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård: Det kan bli svindyrt å stille strengere utslippskrav ved ny konkurranse om kystruten, og bruk markedsdialog eller RFI for å sjekke ut hva markedet tenker før konkurransen. Rådene kommer fra en utredning Oslo Economics har gjort i forberedelsene til at Havila og Hurtigruten – og mulig andre – skal konkurrere om nye år i kystrutevirksomheten. Og en advarsel: Etterprøv grundig hva markedet sier, de kan mele sin egen kake når de svarer.
Som forberedelse til ny konkurranse, har Oslo Economics bistått Samferdselsdepartementet med å utrede hvilket transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene. I tillegg har de utredet fordeler og ulemper av ulike alternativer for fremtidig kjøp av tjenesten, samt effektene dersom tjenesten ikke lenger kjøpes inn.
Må bygges nye skip
I «Fremtidens kystrute – Transport- og miljøfaglig utredning» heter det at det er mulig å stille strengere krav til utslipp i et fremtidig kjøp av kystruten. Imidlertid vil både elektrifisering, omlegging til bruk av grønt hydrogen eller andre nullutslippsdrivstoff innebære betydelige merkostnader. Trolig vil det innebære at det må bygges nye skip som i et livsløpsperspektiv også vil skape utslipp.
Oslo Economics konkluderer med at dersom det innføres strengere utslippskrav i neste kystrutekontrakt, bør kravene ta hensyn til hva som er realistisk gjennomføringstid for å ta i bruk nullutslippsløsninger. Det gjelder både ledetider for ombygging og/eller nybygging av skip og ledetider for etablering av infrastruktur på land.
Ikke bare drift
Det bør også, heter det, tas i betraktning at klimagassutslipp ikke bare skapes av drift, men at utslipp genereres gjennom et livsløp fra bygging av nye skip, etablering av ny ladeinfrastruktur, og skroting av gamle skip. Dagens innretning med krav til årlige maksimale utslipp og strengere krav til gjennomsnittlig årlig utslipp i kontraktsperioden, er en måte å legge til rette for at operatørene kan gjennomføre utslippsreduserende tiltak i løpet av kontraktsperioden.
Dersom myndighetene ønsker å stille utslippskrav i neste anbudsrunde som utløser investeringer i nullutslippsinfrastruktur på land, anbefales det at dette ses i sammenheng med behovet for infrastruktur i andre deler av kystfarten og opp mot hvilken rolle staten bør ha i etableringen av slik infrastruktur. Det bør også, poengteres det i utredningen, vurderes om innkjøp av kystrutetjenesten er det mest effektive virkemiddelet som staten har for å fremme etablering av en slik infrastruktur, eller om staten har andre, mer effektive virkemidler for å legge til rette for ønsket utvikling.
Markedsdialog eller RFI
I utredningen heter det at det er beheftet med høy usikkerhet om hvilke markedstilpasninger og markedsløsninger som markedsaktører faktisk ville ha realisert i et åpent marked eller respondere i ulike former for konkurranse om kystrutedrift. Det kan derfor være nyttig å gjennomføre markedsdialog eller be om informasjon (RFI) om nettopp dette, før det gjøres et konkret valg for fremtidens kystrutedrift. I tillegg til å kunne bidra til en mer effektiv og velfungerende anbudskonkurranse, kan en RFI bidra til å gi informasjon om faktisk interesse for kommersiell drift, slår Oslo Economics fast. Og:
– Operatørene som svarer på RFI-en vil i utgangspunktet kunne ha insentiver til å påberope et potensial for kommersiell drift for å åpne for en opsjon om dette og fordi det uansett ikke vil være forpliktende. Mange positive svar om at det er grunnlag for kommersiell drift bør derfor i utgangspunktet etterprøves i størst mulig grad. Svar i en RFI bør derfor begrunnes slik at det er mulig å vurdere realismen i svaret.
Bli den første til å kommentere på "Kystrute-anskaffelse: Bruk markedsdialog, svindyrt med nullutslippskrav"