Miljø-oppfordring til innkjøpere: Effektiv vare-logistikk kan gi store gevinster

Hei alle offentlige innkjøpere, rett et skarpt blikk på logistikken når du lager avtaler og bestiller varer! Her kan det være klimagevinster å hente! Oppfordringen kommer bokstavelig talt fra Miljødirektoratet i en fersk rapport. Her pekes det på et stort mulighetsrom for å innrette rammeavtaler på en måte som fremmer den best mulige, klimavennlige logistikk-løsning – med bl.a. formål å kutte energibruk.

Miljødirektoratet har i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler. Nylig kom «Klimatiltak i Norge – Kunnskapsgrunnlag 2025».

Logistikktiltak

Blant de temaene rapporten løfter frem denne gang er økt logistikkoptimalisering i forbindelse med det offentliges innkjøp. De er et betydelig potensial å tenke tiltak som kan effektivisere transportformen og redusere energi- og ressursforbruket, f.eks. gjennom om å optimalisere ruter og fylle opp med mer last per tur.  

– Det er et stort mulighetsrom for å innrette rammeavtaler på en måte som fremmer logistikkoptimalisering, særlig i offentlige anskaffelser, heter det. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å innføre gebyr på småordre og hasteleveranser, utvise mer fleksibilitet med tanke på leveringstidspunkt og stille krav til at aktører jobber for å optimalisere egen logistikk, for eksempel gjennom krav til bruk av en samleterminal eller samlasttjeneste.

Småordre og hasteleveranser

I tillegg kan innkjøpere innføre begrensninger på småordre og hasteleveranser i eget bestillingssystem. Det offentlige kan også bidra gjennom å øke sambestillinger av offentlige varer og tjenester, både internt i virksomheten og mellom virksomheter som ligger i nærheten av hverandre, fremholder direktoratet i rapporten.

Ved å synliggjøre fraktkostnad og sammenheng mellom fraktkostnad og miljøbelastning gis det en mulighet til å velge mer miljøvennlig frakt. I offentlige anskaffelser av varer og tjenester som skaper transport, kan det offentlige stille krav til synliggjøring av fraktkostnad, står de tå lese i rapporten.

Tiltak for skipsfart

Skipsfart vies også betydelig oppmerksomhet i rapporten fra Miljødirektoratet. Innenfor skipsfarten, fremheves det. er det stor variasjon i når de ulike segmentene kan være tilnærmet nullutslipp. F.eks. kan ferjesegmentet ha nullutslipp rundt 2035, ettersom elektrifisering er et teknisk modent tiltak og krav om nullutslipp i offentlig innkjøp av ferjetjenester er et effektivt virkemiddel.

I rapporten er det laget en liste med eksempler på steg som kan gjøres i 2025/2026. Dette for å få på plass virkemidler i det tempoet som er nødvendig for at tiltakene innen sjøfart og fiske skal iverksettes så raskt som direktoratet har lagt til grunn. Blant disse:

• Utlyse konkurranse med nullutslippskrav for neste anbudsperiode for Kystruten Bergen–Kirkenes
• Krav til overgang til biogass i anbud og kontrakter der det i dag benyttes LNG.
• Sikre at det stilles krav om nullutslipp eller bruk av hydrogenbaserte drivstoff i anbud for offentlige fartøy.

Andre tiltak fra rapporten:

• Legge forslag til forskriftsfesting av klimakrav i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsplasser, som er under utredning, på høring i løpet av 2025 og fastsette krav fra 2026.
• Det kan vurderes krav til at offentlige anskaffelser av mat og måltidstjenester skal være i tråd med kostrådene.
• Det offentlige kan sikre etterspørsel etter nullutslippstransport gjennom å stille krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av varer og tjenester.
• I offentlige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30% prosent. Det er mulig å styrke regelverket ved at det må stilles minimumskrav til ombruk i offentlige byggeprosjekter.