Nye Oslo-grep for å kutte klimagass-utslipp – markedsdialog samlet over 140 bransjefolk

Da Oslo kommune nylig inviterte til markedsdialog og workshop i forbindelse med innføring av nye miljø- og klimakrav til bygge- og anleggsbransjen, meldte over 140 bransjefolk seg på. Bakgrunnen er at byrådet i hovedstaden utvider kommunens leverandørkrav til miljø- og klima til også på gjelde anleggsmaskiner. Nye krav til massetransport og transport av materialer er også vedtatt. Markedsdialogen var en «spleis» mellom kommunen og bransjen.

Standarden for CO₂-utslipp i forbindelse med kommunens varetransport er nå m.a.o. satt til null.  Og nå vender Oslo blikket videre mot byggematerialene. Oslo har beregnet at over halvparten av kommunens klimafotavtrykk kommer fra materialene i egne bygg og anlegg. Asfalt i gatene, plast i rør, stål i byggebjelker og gipsplater i veggene – produksjonen av disse byggematerialer har et stort klimafotavtrykk, og dette ønsker de nå å ta mer samlet tak i, sammen med bransjen.  

Workshop og dialog

Dermed gjør kommunen som den så ofte har gjort før: Inviterer bransjen til workshop og dialogmøte, for å samarbeide om den beste veien til vår felles målsetning, nemlig å fortsette nedgangen i kommunens utslipp.

– Vi har gjennomført ulike markedsundersøkelser i forkant av dagens seanse, og det viktigste for de fleste er forutsigbarhet. Altså at vi gir bedriftene anledning til å omstille seg. Mange ser også et stort potensial i gjenbruk. Det kan kutte både utslipp og kostnader, sier Marit Hepsø, fagansvarlig for bærekraftige bygg og anlegg i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune.

Mer klimavennlig betong, er det mulig?

Deltakerne på markedsdialogen var entusiastiske i sin omtale av arrangementet: – Ved å stille krav til bygg- og anleggsanskaffelser kan kommunen og næringslivet samarbeide om å bruke de tilgjengelige teknologiene som gir mest utslippsreduksjon per krone. Vårt råd til kommunen var å benytte bransjens publikasjon om lavkarbonbetong, NB37. Den revideres hyppig og viser stadig lavere verdier på CO₂-utslipp. Vi ønsker at den i større grad skal benyttes som krav i byggeprosjekter, sier Steinar Røine i Betong Norge.

Miljøvennlige produkter må merkes og dokumenteres

Stiftelsen som har ansvar for å merke byggevarer og andre produkter med miljøvaredeklarasjoner (EPD’er), EPD Norge, berømmer Oslo kommune for å spille på lag med verdikjeden, invitere til dialog og diskutere direkte med bransjen.

– Vi satte pris på å få dele erfaring med bruk av EPD som et viktig verktøy og metode. EPD står for Environmental Product Declarations, og brukes til å måle effekten av tiltak og brukes som kriterium for å velge den beste løsningen. Uten gode måleparameter blir enhver målsetning fort verdiløs, så det er positivt at blant annet Oslo kommune bruker EPD, sier daglig leder Håkon Hauan.

Ombruk viktig, men vanskelig å dokumentere

Tormod Lien i Miljømerket Svanen argumenterer for at det er viktig at dokumentasjonskravene må være nøyaktige: – Ved krav om klimagassreduksjoner må man sikre at metodene for å beregne klimagassutslipp er standardiserte. Men skal vi benytte for eksempel EPD-er, må vi sørge for at de alltid er produktspesifikke. Ikke basert på bransjegjennomsnitt, for eksempel, sier Lien.

Han legger til at Oslo kommunes krav til leverandører i bygge- og anleggsprosjekter utgjør en faktisk forskjell. – Det var tydelig at man genuint ønsket å utnytte kompetansen som satt i salen. Utkastet til krav er ytelsesbasert og i stor grad kvantifisert, slik at vi som deltok kunne gi innspill på et fornuftig nivå, bidra til ytterligere kvantifisering og komme med tillegg som gir mening, konstaterer Lien.

Arrangører av møtet var Oslo kommune, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg avdeling Oslo, Akershus og Østfold (EBA-OA), Maskingrossistenes Forening (MGF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Statens Vegvesen og Grønn Byggallianse