Offentlige innkjøpere av skip og maritime tjenester mangler i stor grad bærekraftkompetanse, eller kunnskap om tilgjengelig teknologi. De stiller også i liten grad miljøkrav – bare 14% av offentlige anskaffelser har miljøkriterier i det hele tatt, fremgår det av en nylig fremlagt rapport fra det maritime miljøet. Mulighetene som ligger i innovasjonskontrakter og mulighetsrommet i innovative anskaffelser kunne vært utnyttet i langt større grad. Og, heter det, kriteriene for offentlige innkjøp kunne med fordel legge mer vekt på fortrinnene som Norge har med hensyn til god tilgang på fornybar energi.
Styret i Eksportstrategirådet ønsket å få anbefalinger fra den maritime industrien om hvordan Norge kan oppnå 50% vekst i eksporten frem til 2030. Maritim Bransjeforening i Norsk Industri fikk i oppdrag å sette sammen en arbeidsgruppe som representerte bransjen. Resultatet av arbeidet ble presentert like før sommeren – i rapporten «Mer og grønnere maritim eksport».
Blant hovedbudskapene i rapporten finner vi flere punkter med henvisning til offentlige anskaffelser. Norske rammevilkår som allmengjøring, krav til HMS-systemer og åpenhetsloven gjenspeiles i anbudsdokumentene, ved offentlige innkjøp, heter det, og det tas til orde for et ekspertorgan for maritime anbudsprosesser og innovative anskaffelser. Det skal styrke og bistå offentlige innkjøpere med utformingen av anbud for å oppnå innovative, bærekraftige og grønne løsninger som igjen øker sjansen for at skipene bygges i Norge.
Vil koste ca. 10 mill.
Basert på to års erfaring fra servicekontoret for Grønn Flåtefornyelse i Grønt Skipsfartsprogram er det anslått at en slik tjeneste – et ekspertorgan – vil koste ca. 10 millioner per år.
Det er enighet i næringen om at offentlige maritime innkjøpere trenger støtte fra en slik ekspertenhet innen bærekraftige og grønne innkjøp. Mulighetene som ligger i ordningen med innovative innkjøp blir svært sjelden benyttet, understrekes det. Insentivene for innkjøpere i det offentlige peker i dag i retning av å være svært konservative i sine valg, for «unngå trøbbel» og selvfølgelig gjøre det så billig som mulig. Dette er ikke bra for hverken det grønne skiftet eller for norsk innovasjon i maritim industri, ifølge arbeidsgruppen.
Relevans for mange typer båter
Tjenesten vil kunne ha relevans for bilferger, passasjerferger, forskningsskip, hurtigbåter og båter i Kystverket og Sjøforsvaret, samt andre offentlig eide eller finansierte båter. Tjenesten kunne også tilby støtte til mer indirekte innkjøp, f.eks. av sjøtransport knyttet til offentlige bygg og anlegg.
Det er behov for tiltak som raskt kan adressere de utfordringene norske skipsverft står ovenfor i forhold til de-karbonisering og digitalisering. Utviklingskontrakter for grønn skipsbygging i Norge kan være et slikt tiltak, fremheves det i rapporten. Som en del av dette, ser arbeidsgruppen at kriteriene for offentlige innkjøp med fordel kunne legges mer vekt på fortrinnene vi har i Norge i forhold til god tilgang på fornybar energi. Det kan gi meget lave utslipp i byggefasen av et skip som ingen andre land kan konkurrere med.
Mangler bærekraftkompetanse
Offentlige innkjøpere av skip og maritime tjenester mangler i stor grad bærekraftkompetanse, eller kunnskap om hva som er tilgjengelig på teknologifronten. De stiller også i liten grad miljøkrav. Per i dag er det bare 14% av offentlige anskaffelser som har miljøkriterier i det hele tatt, fremgår det av rapporten.
Gruppen bak rapporten slår også fast at mulighetene som ligger i innovasjonskontrakter mellom det offentlige og det private, samt mulighetsrommet i innovative anskaffelser kunne vært utnyttet i langt større grad.
Bli den første til å kommentere på "Oppfordring til maritime innkjøpere – legg mer vekt på norske fortrinn"