Kostnadene forbundet med krav om lav- eller nullutslipp i ferger og hurtigbåter blir lett betydelig høyere enn valg av konvensjonell teknologi. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med, fordi: Bruk av miljøkrav i offentlige innkjøp i kombinasjon med ulike støtteordninger vært et effektivt virkemiddel for å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsferger. Regjeringen lover i sin nylig fremlagte handlingsplan for grønn sjøfart å ta hensyn til slike kostnadsøkninger ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene.
Regjeringen la nylig frem sin handlingsplan for grønn skipsfart. Hele åtte av statsrådene står bak denne. Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier, heter det i planen. Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene.
Det fremgår av planen at regjeringen vil stille krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige, der det ligger til rette for det. Konkretiseringen av hvordan dette kan gjennomføres i offentlige innkjøp, kommer i forbindelse med arbeidet med den kommende handlingsplanen om klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.
Viktig problemstilling
Men kostnadene er en viktig problemstilling i handlingsplanen. Erfaringene så langt, særlig for Hordaland og Møre og Romsdal, tyder på at anskaffelse av batteridrevne ferger har gitt merkostnader for fylkeskommunene, sammenlignet med innkjøp av konvensjonelle ferger. Det er store forskjeller i kostnadene over kontraktsperioden mellom ulike samband. For noen strekninger vil batteridrift redusere kostnadene, mens krav om null eller lavutslipp vil gi betydelig høyere kostnader på andre samband.
Det finnes ikke erfaringsdata som gjør det mulig å beregne netto merkostnader for nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Overordnede bedriftsøkonomiske beregninger gjort av DNV GL i samarbeid med TØI og Menon indikerer imidlertid at for kommende hurtigbåtsanskaffelser vil kostnadene ved null- og lavutslipp være betydelig høyere enn valg av konvensjonell teknologi.
Støtteordning
Regjeringen ser at noe må gjøres her og skriver i handlingsplanen at den vil arbeide videre med en støtteordning for fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, slik:
- Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.
Krav om lav- og nullutslippsløsninger
I handlingsplanen varsler regjeringen også at den vil vurdere å stille krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud, der det ligger til rette for dette.
Et annet punkt i planen er at statlige myndigheter skal vektlegge klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av fartøy, inkludert fartøy som tar oppdrag for statlige aktører.
Bli den første til å kommentere på "Regjeringen vil vurdere pengestøtte til kjøp av klimavennlige ferger og hurtigbåter"