Det grunnleggende prinsippet for sirkulære offentlige anskaffelser er en fullstendig livssyklus-tilnærming. Abelia opplever dessverre at regjeringen henger igjen i gamle mønstre på dette området når det gjelder offentlige anskaffelser. Nå må regjeringen ikke bare følge med i tiden, men aller helst ligge i tet for å bidra til å utvikle et konkurransedyktig norsk næringsliv. Dette budskapet kommer fra advokat Tore Frellumstad i Abelia.
I kommentaren, som E24 hadde først, minner Frellumstad om at arbeidet med sirkulære anskaffelser er økende i EU. Kommisjonens handlingsplan for å oppnå en sirkulær økonomi tar sikte på å åpne opp potensialet for offentlig markedsmakt og fremme innovasjon i teknologier og systemer som er mer materialeffektiv og ansvarlig.
– Det grunnleggende prinsippet for sirkulære anskaffelser er en fullstendig livssyklus-tilnærming og vurdere kriterier som reparasjon, gjenbruk, gjenvinning og resirkulering, design for demontering osv. Innkjøpsprosessen integrerer forhold som stimulerer til en sirkulær økonomi under hele prosedyren, fra planleggingsfasen og frem til sluttbruken, skriver han.
Gamle tradisjoner
EU er selvsagt ikke alene om en slik tenkning som ett av flere svar på nåværende og fremtidige ressursutfordringer. FN har også fremhevet at det er viktig at offentlige anskaffelser i målene for bærekraftig utvikling. Delmål 12 omhandler nettopp bærekraftig forbruk og produksjon og bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser nevnes særskilt.
Frellumstad fremholder at resirkulering og gjenbruk ikke er noe nytt. Gamle tradisjoner bygger nettopp på nøysomhet og gjenbruk. Det nye i sirkulærøkonomien er å planlegge og ta hensyn til hele livssyklusen allerede før anskaffelse og produksjon, ikke bare begrenset til hvordan avfallet kan bli en ressurs etter at produktene har endt sine dager og blitt til søppel. Abelia opplever dessverre at regjeringen henger igjen i gamle mønstre når det gjelder offentlige anskaffelser.
Bærekraftig utvikling
– Behovet her og nå overskygger langsiktige virkninger av anskaffelsene, og problemet dukker først opp som avfall om lang tid, ifølge Frellumstad. Stortingsmeldingen om sirkulærøkonomi fra 2017 er derfor i hovedsak konsentrert om avfallspolitikken. Fokuset er altså ikke på å unngå avfall, men i stedet på å håndtere avfall som allerede har oppstått.
Offentlige anskaffelser utgjør 19% av EUs BNP eller mer enn 2,3 trillioner euro. Derfor er innkjøp relevant i alle strategiske EU-dokumenter og fremheves for å sikre bærekraftig utvikling. I lys av dette blir ikke offentlige anskaffelser lenger bare behandlet som en enkel administrasjonsprosess for å kjøpe noe, men like viktig er det som verktøy for å nå strategiske mål. Dette må i større grad også skje i Norge.
I EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi har kommisjonen oppfordret til økt integrasjon av krav til sirkulærøkonomi i offentlige anskaffelser. Den nye termen «sirkulær anskaffelse» er innført og nylig kom det også en veiledning med navnet «Public procurement for a circular economy».
Utgangspunktet for veiledningen er det økende behovet for ressurser og samtidig nødvendigheten av å redusere avfall og utslipp, påpeker han. EU erkjenner at dagens lineære økonomi, hvor man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med dem som søppel, ikke er bærekraftig. Sirkulær økonomi fremsettes derfor som et alternativ til dagens modell.
Bli den første til å kommentere på "Sirkulære anskaffelser: Kritiserer regjeringen for å henge igjen i gamle mønstre"