Veianbud blir dyre – Vil man ha gullfarget takstein på huset, koster det

– Vil man ha gullfarget takstein på huset, koster det, men man må jo ikke ha det. Miljømessig er det bedre med gjenbruk av stein og det er noe som heter «det er godt nok». Dette sier en lokal Telemark- entreprenør som svar på spørsmål om hvorfor veier blir så dyre. En gang bygde de en gang- og sykkelvei og da var kravet til stein at de måtte de frakte masser i milevis, bruke 10 ganger så mange lastebiler på jobben enn de kunne ha gjort. Det fantes lokale steinmasser og ingen biler skulle kjøre på gang- og sykkelveien.

Historien i bladet Telen handler om Tveito maskin AS fra Nome i Telemark som bygde ny vei i både Tuddal og Hovin. Samlet har de 4600 meterne kostet 43 mill – i snitt 9348 kroner meteren. 12 000 kroner meteren i Tuddal og 7308 kroner meteren i Hovin. Og avisen spør: Hvorfor blir det så dyrt?

Må følge spesifikasjonene

En av årsakene er at entreprenøren som vinner anbudet, må forholde seg til alle spesifikasjonene i anbudet. Daglig leder i Tveito maskin, Hallgeir Lie, forteller at de for noen år siden bygde en ny gang- og sykkelvei, og da tilsa spesifikasjonene at de måtte bruke stein av beste kvalitet i grunnen. Som måtte hentes flere mil unna. Som om det skulle kjøre biler der.

Selv om det var et pukkverk en kilometer i nærheten måtte de hente masser til en gang- og sykkelvei som det ikke er lov å kjøre bil på. Kvaliteten i massen i grunnen der var ikke god nok. I dette tilfellet måtte de frakte masser i milevis, bruke 10 ganger så mange lastebiler på denne jobben enn de kunne ha gjort.

Frakt over lange avstander

Hadde veistrekningen de rustet opp i Hovin vært fem-seks kilometer i stedet for 2,6, kunne de knust og gjenbrukt deler av skytesteinen, forteller han. Steinknuseri er dyrt å rigge opp og oppdragsgiver setter knallharde krav til steinmassene som blir brukt under veien. Og det er ikke nødvendigvis slik at de får lov til å bruke de lokale massene de sprenger vekk. Uten kvalitetskravene som settes, hadde de selvfølgelig gjenbrukt disse massene. Det er ikke butikk i å frakte ting over lange avstander, konstaterer Tveito maskin AS Solheim.

Et annet dilemma entreprenører også må forholde seg, til er at de ikke får lov til å bore eller sjekke grunnen før etter at de har vunnet anbudet. Dermed vet de ikke om steinkvaliteten er god nok til gjenbruk på forhånd. Tar de sjansen på gjenbruk og oppdragsgiver sier kvaliteten ikke er god nok, er det bortkastede penger.

Ikke alltid «Rolls Royce»

De siste årene har de også opplevd en svært sterk øking i administrasjon rundt veiprosjekt. Før var det én anleggsleder som kunne ta en avgjørelse, i dag må de nesten spørre 10 personer for å komme videre. Slik er det blitt, men de antar det kommer som krav fra øvrige myndigheter.

– Vil man ha gullfarget takstein på huset, koster det, men man må jo ikke ha det. Miljømessig er det bedre med gjenbruk av stein og det er noe som heter «det er godt nok». I virkeligheten må vi følge alle krav til punkt og prikke, sier Erlend Solheim i Tveito maskin AS til Telen.  Fasiten er vel at det ikke er nødvendig å bruke «Rolls-Royce»-metoden hver gang og på alle steder man ruster opp gamle veier, men fresemetoden fungerer heller ikke overalt. Noen undersøkelser av grunnen og ikke så standhaftige krav er vel en mellomløsning.