Tre av fem danske departementer bruker de fellesstatlige avtalene i så liten grad at de høster revisjonskritikk. Såpass svak bruk av avtalene kan koste staten dyrt, heter det, og dessuten blir ikke det påtenkte sparepotensialet nådd. Dårligst i «klassen» er Erhvervsministeriet (det danske Næringsdepartementet) i og med at de heller ikke følger opp bruken av leverandørene på avtalen.
Statsrevisorene (politisk utpekte revisorer) har levert Rigsrevisionens rapport «Statens brug af fælles- statslige indkøbsaftaler» til Folketinget. I en medfølgende merknad skriver Statsrevisorene at det er en risiko for at de tre departementene som i mindre grad bruker de fellesstatlige avtalene, kjøper for dyrt. I tillegg signaliserer Statsrevisorene at de også har merket seg de øvrige konklusjonene i undersøkelsene.
Fellesstatlige avtaler
Formålet med undersøkelsen til Rigsrevisionen var å vurdere om fem nærmere utvalgte departementer bruker de fellesstatlige anskaffelsesavtalene på en tilfredsstillende måte. De fem utvalgte er blant de største innkjøperne i staten.
Det fremgår av konklusjonen at to av de fem departementene i tilfredsstillende grad har brukt disse avtalene. Dette gjelder derimot ikke de tre øvrige, noe Rigsrevisionen er lite fornøyd med. Konsekvensen er, skriver revisjonen, at staten ikke når det fulle sparepotensialet forbundet med fellesavtalene.
Fra 98 til 18%
Justitsministeriet og Finansministeriet har brukt fellesavtalene i svært stor grad, mens Kulturministeriet, Erhvervsministeriet og Fødevareministeriet har brukt avtalene i mindre grad. Justitsministeriet og Finansministeriet har i hhv ca. 95 % og ca. 98% av sine innkjøp benyttet de felles statlige innkjøpsavtalene når de er forpliktet til det, rapporterer Rigsrevisionen.
Når det gjelder Kulturministeriet, er ikke avtalene benyttet i mer enn ca. 26 % av de innkjøp departementet er forpliktet til. For Fødevareministeriet og Erhvervsministeriet er tallet hvv ca. 18 % og ca. 19 % av departementenes innkjøp. Konklusjonene er beheftet med en viss usikkerhet, ettersom undersøkelsen er stikkprøvebasert.
Retningslinjer og oppfølging
De fleste departementene har sørget for at de felles statlige innkjøpsavtalene blir brukt. Bortsett fra Justitsministeriet har alle undersøkte departementer felles retningslinjer, som informerer departementet og de underliggende institusjonene om avtalene og regelverket for kjøp, konstaterer revisjonen.
Justitsministeriet, Fødevareministeriet og Kulturministeriet har fulgt opp bruken av leverandørene på avtalene. Finansministeriet har ingen fast prosedyre for oppfølging, men har fulgt opp på ad hoc basis. Erhvervsministeriet har ikke fulgt opp bruken av leverandørene på avtalene.
Sikre bruk av avtalene
Ingen av departementene undersøker om institusjonene faktisk kjøper varene som er omfattes av avtalene. De tre departementene som i mindre grad har brukt avtalene, bør søke mer effektive metoder for å sikre at de tar til med å benytte avtalene, understreker Rigsrevisionen.
Bli den første til å kommentere på "Bruker fellesstatlige avtaler for lite, høster revisjonskritikk"