Dansk jakt på finansiering som kan risikosikre innovative anskaffelser

Skal man få i gang innovative, offentlige anskaffelser trengs tilgang på penger – ikke minst til å sikre at hverken leverandøren eller oppdragsgiveren må ta hele risikoen selv. Etter å ha sjekket ut hvordan slik finansiering løses i en rekke andre land, har Center for Offentlig-Privat Innovation (CO-PI) i Danmark nå i gang en idemingling for å finne de gode finansieringssvarene. Og det dreier seg ikke bare om selve anskaffelsen, men også om nødvendig skalering – at flere offentlige virksomheter går sammen om et felles behov og i fells dialog med markedet.

Hvert år bruker det offentlige i Danmark om lag 380 milliarder kroner til innkjøp. Center for CO-PI mener det trengs en sammenhengende, nasjonal finansingsmekanisme som kan støtte oppunder innovative, offentlige innkjøp. I den forbindelse har senteret gjennomført en undersøkelse av hvordan man løser slike utfordringer i 19 andre land, deriblant Norge.

Risikovillig kapital

Etter CO-PIs mening er forutsetningen for innovasjon i stor skala adgang til risikovillig kapital. Det kan dreie seg om etablering av fond, bevilginger, støtteordninger og investeringsinnsatser. I tillegg til å støtte selve det innovative, offentlige innkjøpet, trengs midler og krav til metodisk bruk av skalering av slike anskaffelser.

For å nå målet om at etablere en finansieringsmekanisme av samfunnsmessig betydning lanseres en rekke relevante konklusjoner fra kartleggingen som CO-PI som bør tas i betraktning:

Konklusjoner

Finansieringsmekanismene bør samles i en dedikert enhet eller et kompetansesenter, som i tillegg til økonomisk støtte også tilbyr flere andre ytelser målrettet mot offentlige myndigheter. Det kan være prosesstøtte, rådgivning, veiledning om anbud og kompetanseheving for medarbeidere.

Man må vekk fra enkeltprosesser og i stedet tenke skalering i behovsavklaringen, utviklingen og implementeringen. Tidlig skalering vil gi store fordeler både i offentlig og i privat sektor, med en målsetning om henholdsvis å skape løsninger for mange og samtidig gi privat sektor mulighet for å prøve nye produkter i et skalert miljø.

Det er bruk for risikoavgrensende penger. Midler som sikrer at den private leverandøren ikke alene bærer risikoen når det skal utvikles nye løsninger. Midler som gjør at den enkelte oppdragsgiver, som forplikter seg til å være den første til å be en ny løsning, ikke står alene med startomkostninger og risiko fra eget innkjøpsbudsjett. Det er således behov for risikotolerant kapital, som kan ‘geare’ opp de store offentlige innkjøpsbudsjettene til å bli en innovasjonsmotor som kan være med på å løse de store samfunnsproblemer i samarbeid med privat sektor.

Et behov for å avsette midler som den offentlige myndighet kan bruke til interne utgifter, f.eks. ansettelse av en prosjektleder, er identifisert. Især for mindre offentlige organisasjoner er det viktig å kunne bruke midler til interne utgifter.

Det er behov for å tenke i både implementering og drift når finansieringsmekanismen og prosesstrukturene utformes. Investeringenes bærekraft og verdien for samfunnet avhenger av om innovasjonsprosessen utvikler seg til innbyggervennlige tilbud og tjenester.

Det skal prioriteringer til hvis vi skal løse de store samfunnsmessige utfordringer såsom den grønne omstilling og ressursoptimerende teknologier. Midlene skal fokuseres for å skape det størst mulige samfunnsmessige avtrykk.