Dansk næringsliv: Nye anskaffelses-direktiver må ta endelig oppgjør med unødvendig byråkrati

Da EU laget de anskaffelses-direktivenes som gjelder i dag, var ambisjonen å skape større klarhet og forenkling i anskaffelsesprosessene. Evalueringen EU nå har gjort, viser at resultatet er blitt stikk motsatt – reglene er bare blitt mer og mer komplekse å bruke. Det slår Dansk Industri (danskenes NHO) fast. Og de håper evalueringen vil være utgangspunktet for et endelig oppgjør med unødvendig byråkrati, fremme aktiv bruk av digitalisering og en mye mer sammenhengende, fleksibel og strategisk tilnærming til offentlige anskaffelser.

EU-kommisjonen har nettopp publisert sin evaluering av de nåværende anskaffelsesdirektivene, og peker bl.a. på administrative byrder, begrenset markedsadgang for bedrifter og manglende fleksibilitet i anskaffelsesprosesser som store utfordringer.

Endelig oppgjør

Jakob Scharff, industridirektør i DI (Dansk Industri) sier i et oppslag på deres nettside at de håper evalueringen vil være utgangspunktet for et endelig oppgjør med unødvendig byråkrati, aktiv bruk av digitalisering og en mye mer sammenhengende, fleksibel og strategisk tilnærming til offentlige anskaffelser som sikrer konkurranse og utviklingskraft på tvers av EU.

Ambisjonen med de nåværende direktivene var opprinnelig å skape større klarhet og forenkling i anskaffelsesprosessene. Likevel dokumenterer evalueringsrapporten at reglene bare har blitt mer komplekse over tid. Gjennomsnittlig varighet fra innlevering av anbud til tildeling har økt til 62 dager, og transaksjonskostnadene per anbud har vokst betydelig (nå omtrent 43 200 euro i gjennomsnitt).

Byrdefulle, risikable og usikre

Et av hovedmålene med de gjeldende direktivene fra 2014 var også å gjøre det mulig å bruke mer fleksible anskaffelsesformer. Rapporten viser imidlertid at virkeligheten er annerledes: 82% av alle anbud gjennomføres fortsatt som åpne prosedyrer, mens andre, mer innovative formater eller forhandlingsprosedyrer sjelden brukes. F.eks. er det bare registrert 199 innovasjonspartnerskap i EU i perioden fra 2016 til 2023. Både offentlige myndigheter og bedrifter opplever at alternative anskaffelsesformer er for administrativt byrdefulle, risikable eller juridisk usikre å bruke.

Rapporten viser imidlertid at bare rundt 4% av kontraktene går direkte til bedrifter fra andre EU-land, og de fleste grenseoverskridende transaksjoner skjer faktisk indirekte via datterselskaper.  – I DI vil vi gjerne se at de nye direktivene reduserer nasjonale barrierer, gjør det enklere å by på oppgaver i andre medlemsland og sikrer lik markedsadgang for europeiske bedrifter – samt adresserer konkurransevridende tilbud fra tilbydere i tredjeland som deltar i strategiske anbud, ifølge Scharff.

Data, åpenhet og profesjonalisering

Ifølge rapporten gir anskaffelsesdirektivene i dag offentlige oppdragsgivere mulighet til å stille krav til f.eks. sosiale og miljømessige hensyn. Men i praksis inkluderer bare omtrent hver fjerde kontrakt systematisk grønne kriterier – og det varierer mellom medlemslandene på grunn av ulike metoder og lovgivning. Dette betyr ulike muligheter for bedrifter som ønsker å tilby grønne eller innovative løsninger.

Evalueringsrapporten understreker også behovet for bedre data, mer åpenhet og sterkere profesjonalisering av offentlige innkjøpere.

– I DI ser vi digitalisering som den helt avgjørende nøkkelen til å redusere administrasjon og forbedre datakvaliteten. DI har oppfordret EU og medlemslandene til å gå et skritt videre og ikke bare styrke databasen, men også sørge for automatisering og synkronisering av dataflyt på tvers av nasjonale IT-systemer og at anskaffelsesdata blir lett tilgjengelige og brukbare for både bedrifter og offentlige myndigheter», sier Jakob Scharff, bransjedirektør i DI.