Danske offentlige innkjøpere mer risikovillige enn deres politisk foresatte

Ansatte i danske kommuners anskaffelses- og fagavdelinger er mer risikovillige enn deres politisk foresatte. Det fremgår av resultatene av en dansk kartlegging. Her avdekkes også at det er knapt med ressurser til arbeidet med konkurranseutsetting, slik at så vel oppgaver modne for konkurranseutsetting nedprioriteres som at nye oppgaver legges til side og blir ikke konkurranseutsatt.

Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har kartlagt hvordan danske kommuner helt konkret arbeider med konkurranseutsetting. Kartleggingen er skjedd gjennom intervjuer med representanter for en rekke kommuner sammen med en spørreskjemaundersøkelse. Den er besvart av innkjøpsavdelingene i kommunene.

Analysen viser bl.a. at hver femte kommune ikke har laget seg en anskaffelsespolitikk. De har m.a.o. ikke tatt stilling til de overordnede rammene for kommunenes anskaffelser, fremgår det av materialet fra kartleggingen.

Anskaffelsesplan

De fleste kommunene har imidlertid en anskaffelsesplan som inneholder de oppgavene som skal ut i konkurranse. Planen, som er et strategisk verktøy, inneholder også tidspunkt for de respektive konkurranseutsettingene. Men 38% av kommunene holder planen for seg selv, slik at den, heter det, trolig ikke er tilgjengelig for mulige leverandører.

Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen peker på at åpent tilgjengelige anskaffelsesplaner, der planlagte konkurranser varsles i god tid, kan forbedre leverandørenes muligheter til å lage gode tilbud og legge til rette for en effektiv gjennomføring av sine prosesser.

Ressursknapphet

I gjennomsnitt har kommunene mer enn fire medarbeidere ansatt som hovedsakelig arbeider med anskaffelser og kontrakter. 30% av anskaffelsesavdelingene opplyser at de nedprioriterer eller velger bort anskaffelser på grunn av for få ressurser. 25% av dem sier at de ikke har tid eller ressurser til å prioritere nye anskaffelsesområder.

Kommunesamarbeid om anskaffelser kan styrke effektiviteten. Primært har innkjøpsfellesskapene sin oppmerksomhet rettet mot konkurranser om standardiserte vare- og tjenestekontrakter. I tillegg er de opptatt av rammeavtaler og gevinstrealisering. Kartleggingen avslørte at det er svært få fellesanskaffelser av komplekse oppgaver. F.eks. velferdsytelser i kommunene. Det kan, heter det, bl.a. skyldes forskjeller på ønsket tjenestenivå mellom kommunene.

Risikovillighet

Analysen viser at det er relativt store forskjeller i risikovillighet på tvers av kommunene. Særlig på velferdsområdet er det lav risikovillighet. Et byråd – øverste politiske myndighet i kommunene – er mindre risikovillig enn f.eks. anskaffelses- eller fagavdelingene.

Etter den danske indikatoren for konkurranseutsetting var det stor avstand mellom omfanget av konkurranseutsetting mellom kommunene. Den kommunen med laveste grad av konkurranseutsetting lå på 17,6%, mens den med mest konkurranseutsetting hadde passert 50% i 2016. Den gjennomsnittlige konkurranseutsettingen i kommunene lå i 2016 på 27% av de oppgavene som det er mulig å skape konkurranse om. Andelen har økt med to prosentpoeng siden 2011. Forskjellene mellom kommunene har økt siden 2006.