Domstol endret dansk innhold i begrepet «direkte økonomisk interesse»

En fersk dansk dom kan ha endret innholdet i begrepet «direkte økonomisk interesse» med tilhørende krav om kunngjøringsplikt. Klagenævnet for Udbud konkluderte i en klagesak at en ren prisavtale med en leverandør ikke var kunngjøringspliktig, men en domstol snudde om på dette fordi man mente det forelå en ren leverandøravtale. Domstolen erklærte for øvrig den aktuelle avtalen for uten virkning for fremtidige leveranser.

Saken i Retten i Roskilde gjelder en avtale med en leverandør om levering av et stomihjelpemiddel til innbyggerne. Levering skulle skje etter bestilling fra innbyggerne til en pris som var avtalt mellom kommunen og leverandøren. Køge kommune betalte leverandøren for hjelpemidlet etter faktura og stomihjelpemidlene skulle ifølge gjeldende dansk lovgivning ikke leveres tilbake til kommunen etter endt bruk.  Det gjaldt også dersom det dreiet seg om utlån.

Spørsmålet var om dette var en gjensidig bebyrdende avtale og dermed kunngjøringspliktig eller om avtalen alene var et uttrykk for en prisinnhenting som ikke er kunngjøringspliktig. Klagenævnet for Udbud kom til at avtalen ikke var omfattet av reglene for offentlige anskaffelser, i det avtalen ikke var gjensidig bebyrdende. Dette fordi avtalen ikke gikk utpå at kommunen mot vederlag fikk levert en ytelse som kommunen hadde direkte økonomisk interesse i.

Endret kjennelsen fra Klagenævnet

Retten i Roskilde var imidlertid av en annen oppfatning. Domstolen endret således kjennelsen fra Klagenævnet og fastslo at avtalen var kunngjøringspliktig og at kommunen hadde brutt regelverket ved ikke å legge den ut på anbud i hele EU-området. Likeledes erklærte retten avtalen for uten virkning for fremtidige leveranser.

Fra vitnehold under rettsforhandlingen ble det bl.a. pekt at kommunen har oppnådd en vesentlig besparelse på innkjøp av de aktuelle hjelpemidlene, og at kommunen ikke ville skifte leverandør selv om saksøker – en konkurrent – ville tilby tilsvarende priser.

I et brev til sine innbyggere i forbindelse med avtalen skriver kommunen at innbyggerne i tiden fremover «skal» bestille de angitt hjelpemidler fra leverandøren. Til saksøkeren – konkurrenten – skriver kommunen at den har inngått avtale med en annen leverandør om levering. Senere heter det at kommunen mener at kjøpet av stomiprodukter hos leverandøren er fullt lovlig, da kommunen har inngått en prisavtale med leverandøren om produkter som ikke er omfattet av anskaffelsen.

Gjensidig bebyrdende

Etter en konkret vurdering kom retten dermed til at avalen mellom kommunen og leverandøren må betraktes som en reell leverandøravtale og at avtalen må anses for gjensidig bebyrdende. Domstolen uttaler bl.a.:

«Retten finder på den baggrund, at kommunen, med den økonomiske fordel aftalen medfører, utvivlsomt har en direkte økonomisk interesse i aftalen. Det forhold, at kommunen ikke selv forestår indkøbet, at levering af hjælpemidlerne sker direkte til borgeren, og at der er tale om hjælpemidler, som på grund af deres særegne karakter ikke skal leveres tilbage til kommunen, kan ikke føre til andet resultat.»