Kvalitetskrav står sterkt i danske EU-anbud, men kvalitet betyr sjelden miljø og klima

«Laveste pris» og vekting av pris er ingen vinnere i danske EU-kunngjøringer. Det viser fersk statistikk. I to av tre danske EU-kunngjøringer i 2020 var «økonomisk mest fordelaktig» det foretrukne tildelingskriteriet, og kvalitet ble i snitt vektet med 65%. Under 4% av oppdragsgiverne vektet kvalitet lavere enn 30%, mens nær hver fjerde oppdragsgiver vektet kvalitet 70% eller mer. Men kvalitet betyr sjelden miljø og klima, oftest dreier det seg om krav til hvordan tilbyderne vil løse jobben.

Det fremgår av rapporten «Status for offentlig konkurrence 2021» fra Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen at offentlig sektor i Danmark årlig kjøper for om lag 300 mrd. Tallene ellers i rapporten er hentet fra 2020 spesielt, bortsett fra når det gjelder kunngjøringer knyttet til covid19. Her gjelder både 2020 og 2021. Oversikten viser at det i perioden kom 46 intensjonskunngjøringer over EU-terskelverdiene som på en eller annen måte var relatert til pandemien. For det meste var det snakk om varer av typen respiratorer og desinfeksjonsutstyr.

Av de knapt 2700 danske EU-kunngjøringene i 2020 kom drøyt 29% fra kommuner og 14% fra statlige organer, resten fra regionene (de danske fylkeskommunene). Halvparten av kunngjøringen gjaldt tjenester. Oppdragsgiverne fikk i snitt 4,2 tilbud i sine konkurranser – uendret fra 2019. I fire av ti konkurranser kom det bare ett eller to tilbud, ned fra 44% i 2019.

Kommunal konkurranseutsetting

Heller ikke omfanget av kommunenes konkurranseutsetting er endret om man sammenlikner 2020 med 2019. Den er fortsatt litt over 25%. 61 av kommunene konkurranseutsatte noe mindre i fjor, mens 37 kommuner kan vise til en økning. Og det er slik at kommuner som fra før konkurranseutsetter lite, er blant de som i 2020 kuttet ytterligere i sin konkurranseutsetting. Omvendt har de kommunene som konkurranseutsatte mest i 2019, opplevet en stigning i 2020. En kommune – Gribskov- konkurranseutsetter mer enn halvparten av sine kommunale oppgaver.

I Danmark kalles konkurranse med forhandlinger, konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap fleksible anskaffelsesprosedyrer. I 2015 var andelen slike prosedyrer i bruk 11%, i 2020 22%. Dynamisk innkjøpssystemer tas også stadig mer i bruk i Danmark. I 2015 ble to slike etablert, i 2020 50. Tre av fire gjelder kommunale anskaffelser og i knapt 43% er det tjenester det søkes etter.

Rammeavtaler

Rammeavtaler utgjorde i 2020 drøyt 46% av alle danske EU-kunngjøringer og 55% av den samlede kontraktsummen. Godt over halvparten av rammeavtalene i 2019/2020 ble inngått med én leverandør, 17% med flere. Når det er flere på en rammeavtalene, er det i snitt med 4,2 leverandører, ifølge statusrapporten. Det er bare i godt 12% av rammeavtalene med flere leverandører at kontrakt tildeles via en minikonkurranse.

Litt over 31% av alle rammeavtale-konkurransene i de tre første kvartalene i 2020 ble annullert. Tilsvarende var tallet på annullerte konkurranser ellers 16%. Selv om tallene for hele 2020 ikke forelå da rapporten ble produsert, mener Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen at tallet for hele 2020 vil ligge på nivå med tilvarende i 2019.

Kvalitet og pris

I to av tre danske EU-kunngjøringer i 2020 ble «økonomisk mest fordelaktig» brukt som tildelingskriterium. I resten av kunngjøringen var det «lavete pris» som lå til grunn. Det er, heter det, forholdsvis lavt i europeisk sammenheng. Tall fra 31 europeiske land viser at «laveste pris» benyttes i 58% av EU-kunngjøringene.

Når «økonomisk mest fordelaktig» benyttes, vektes kvalitet i gjennomsnitt med ca. 65% Under 4% av oppdragsgiverne vekter kvalitet lavere enn 30%, mens nær hver fjerde oppdragsgiver vekter kvalitet 70% eller mer. I hovedsak, viser en undersøkelse som Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har gjort, dreier et kvalitetskriterium seg oftest om hvordan tilbyder løsner oppgaven som er ute på anbud. Miljø og klima benyttes i litt over 4% av delkriteriene under kvalitet.