Useriøse tilbydere skal rammes, innsynsretten strammes inn og det åpnes mulighet for å skifte prosedyre underveis i en anskaffelse. Dette er blant forslagene til endringer i den danske anskaffelsesloven som regjeringen i vårt naboland i syd nå har fremmet for Folketinget. Tilbydere med tilknytning til skatteparadiser skal utelukkes, og dersom en leverandør rammes av reglene for utelukkelse, må han «sone» i henholdsvis tre og fem år – mot to og fire i dag. En statlig myndighet skal overta ansvaret for å vurdere «self-cleaning» av en utelukket tilbyder, men vurderingen skal bare være veiledende for oppdragsgiveren.
Da danskene i 2016 fikk dagens anskaffelseslov – udbudsloven, fulgte en beslutning om evaluering av lovens virkninger etter fem år. Evalueringen ble gjort i regi av Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Mye av det som er med i forslaget til endringer i denne og et par andre relaterte lover, stammer fra evalueringen og en omfattende høringsrunde.
Skatteparadiser
Oppdragsgivere skal, heter det, utelukke leverandører som står på EUs liste over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner, som heller ikke har tiltrådt Verdens handelsorganisasjons anskaffelsesregler. Unntatt er også handelsavtaler med land, som forplikter Danmark til å åpne markedet for offentlige kontrakter for tilbydere fra det aktuelle landet man har avtale med. Denne nye bestemmelsen vil først og fremst ramme leverandører med adresse i et skatteparadis.
Bestemmelsene i dansk lov om å utestenge en leverandør med utgangspunkt i de obligatoriske grunnene, endres. I dag er tidsperioden for utelukkelse satt til fire, i forslaget il lovendring er perioden utvidet til fem år. Ved utelukkelse utfra de ikke-obligatoriske grunnene kan, etter forslaget, en tilbyder holdes utenfor offentlige konkurranser i tre år. I dag er det to år.
Self-cleaning
En oppdragsgiver kan bringe en kontrakt eller en rammeavtale til opphør når leverandøren i løpet av kontraktens eller rammeavtalens løpetid blir omfattet av lovens utelukkelsesgrunner og ikke på godt nok vis kan dokumentere sin pålitelighet (self-cleaning). Nytt er at mens det tidligere var oppdragsgiveren som skulle vurdere en slik situasjon og konsekvensen av den, er det nå Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen som skal foreta en slik vurdering. Uttalelsen derfra er imidlertid bare veiledende, og oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge det styrelsen kommer frem til.
Lovforslaget inneholder for øvrig et krav om at den som tildeles relevante offentlige kontrakter, skal forplikte seg til å benytte lærlinger. Likeledes kan det fastsettes nærmere regler om et «kjøp-grønt-eller-forklar»-prinsipp. Formålet er at offentlige anskaffelser skal understøtte den grønne omstillingen og at oppdragsgivere i større grad skal vurder regelverkets mange muligheter til å trekke inn andre krav enn de rent økonomiske.
Klausuler og prosedyre-skifte
Regjeringen i Danmark mener dessuten at det er behov for å sette ned en arbeidsgruppe som sammen med arbeidsmarkedets parter skal se på å fremme bruken av arbeidsmiljøklausuler og understøtte ordentlige arbeids- og lønnsvilkår, bl.a. øke bruken av arbeidsklausuler i offentlige kontrakter.
Lovforslaget åpner også for muligheten til å gå fra en åpen eller begrenset anbudskonkurranse til en konkurranse med forhandlinger eller konkurransepreget dialog uten å kunngjøre nye konkurranse. Forutsetningen er at overgangen omfatter de tilbydere som leverte tilbud i pakt med de formelle kravene og når overgangen omfatter alle aktuelle tilbyderne – og bare dem.
Strammer inn innsynsretten
Den danske regjeringen strammer også inn innsynsretten i saker for klageorganet Klagenævnet for Udbud. Etter forslaget skal denne retten nå bare gjelde mediene og de som har rettslig interesse i å eventuelt klage i forbindelse med den saken som innsynskravet gjelder. Dette er å fravike offentlighetsloven der innsynsretten gjelder alle og enhver, melder regjeringen.
Bli den første til å kommentere på "Lovforslag: Hardere dansk lut mot useriøse tilbydere;innsynsretten strammes til"