Utfordringene står gjerne i kø når offentlige innkjøpere skal innfase menneskerettighetshensyn i anskaffelsene. En dansk rapport tar mål av seg til å vise – så praktisk som mulig – hvordan de ulike utfordringen kan og bør håndteres. Konkrete eksempler fins også i rapporten.
Institut for Menneskerettigheder har utarbeidet rapporten «Menneskerettigheder og offentlige inkøb» på oppdrag for Mæglings- og klageinstitutionen for ansvarlig virksomhedsadfærd (NCP Danmark). Målet har vært å undersøke hvordan de eksisterende rammer for offentlige anskaffelser kan utnyttes til å stille relevante krav om samfunnsansvar (særlig menneskerettigheter) overfor mulige leverandører. Samtidig støtte oppbygging av kunnskap om nødvendig omtanke blant offentlige innkjøpere.
Det et nasjonalt og internasjonalt behov for å tydeliggjøre hva som virker og hva som utgjør beste praksis for ansvarlige offentlige innkjøp med respekt for menneskerettighetene, konstateres det i innledning av rapporten, som inneholder eksempler fra offentlige myndigheter i Danmark – men også i utlandet.
Praktisk tilgang til utfordringene
Rapporten, som er blitt til i dialog med flere kommuner, anviser en praktisk tilgang til de utfordringene som kan oppstå når en offentlig innkjøper skal innpasse menneskerettighetshensyn i sitt daglige arbeid. Disse utfordringene, heter det i rapporten, kan f.eks. være av intern karakter når det gjelder å få politisk støtte som gjør det mulig omsette tanke til handling, ikke minst allokering av ressurser og tid i administrasjonen.
Utfordringene kan være knyttet til små kommuner, hvor det er ikke egen anskaffelseskompetanse og kanskje i enda mindre grad har kunnskap om menneskerettigheter i en anskaffelsesprosess. Embetsverket kan være presset av andre dagsordener, og ellers kan der være utskiftninger blant de medarbeideres, som styrer anskaffelsesprosessene. Endelig kan det, ifølge rapporten, være frykt for at prisen for ytelsen vil bli høyere og konkurransen mindre.
Også på leverandørsiden
De pekes i rapporten på at utfordringene ikke nødvendigvis bare er knyttet til myndighetenes prioritering, planlegging og kapasitet. Utfordringene er også å finne på leverandørsiden. Typiske innvendinger derfra kan være at leverandører frykter en tyngre og dyrere administrasjon samt uklare krav og grenser for deres ansvar, samtidig som det kan fremstå som konkurransebegrensende. Noen, ofte mindre, leverandører er redd for at de ikke kan oppfylle kravene, mens andre henviser til kompleksiteten i deres tjenester og leverandørkjede.
Endelig er en bekymring både hos innkjøperne og næringslivet at der stilles krav som ikke er mulige å kontrollere eller hvor kontrollen bli for krevende målt etter de tilgjengelige ressurser.
Fra fase til fase i anskaffelsen
Rapporten er en veiledning som følger alle faser av en anskaffelsesprosess i tillegg til kontraktsfasen: Først forankringen i organisasjonen, deretter forberedelse av anskaffelsen, integrasjon av menneskerettigheter i konkurransedokumentene og gjennomføring av kontrakten.
Bli den første til å kommentere på "Utfordringer i kø når menneskerettighetshensyn skal med i anskaffelsene"