Av advokat Anne-Berit Østby Rike, KPMG Law i Oslo
EU har som en konsekvens av Russlands krigføring i Ukraina, fokus på å utvikle og å styrke europeisk forsvarsindustri, samt å sikre EU-/EØS-/EFTA-statene tilgang til nødvendig forsvarsmateriell. Ny europeisk forsvarsstrategi er ventet tidlig 2024, og allerede vedtatte virkemidler er blant annet EDIRPA – Forordning for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser.
EU har som en konsekvens av Russlands krigføring i Ukraina, fokus på å utvikle og å styrke europeisk forsvarsindustri, samt å sikre EU-/EØS-/EFTA-statene tilgang til nødvendig forsvarsmateriell. Ny europeisk forsvarsstrategi er ventet tidlig 2024, og allerede vedtatte virkemidler er blant annet EDIRPA – Forordning for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser.
På European Defence Agency (EDA) sin årlige konferanse i Brussel 30. november 2023, poengterte Europakommisjonens president Ursula von der Leyen, til et publikum bestående av europeiske forsvarsministre og representanter fra europeisk forsvarsindustri, at europeiske stater ikke i tilstrekkelig grad koordinerer sine forsvarsanskaffelser, og at leverandørene har sete i tredjeland. Josep Borrell, EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og ansvarlig for EDA, poengterte at forsvarsevnen til EU i dag har kritiske mangler. Data fra EDA viser at blant EUs medlemsstater var det en nedgang på 6 % i 2022 sammenlignet med året før, i midler benyttet til forskning og teknologi (R&T). «This we cannot afford», sa Borrell.
Kommisjonen er i prosess med å utarbeide en ny «European Defence Industrial Strategy», ventet tidlig i 2024. Allerede er det flere virkemidler på plass for å sikre en mer robust europeisk forsvarsindustri, blant annet forordningen EDIRPA – European Defence Industry Reinforcement Procurement Act. Forordningen ble publisert i EU-tidende 26. oktober 2023, og er gjeldende rett i alle EU-medlemsland. Forordningen er nå til vurdering i EØS-/EFTA-landene, og i Norge behandles den i spesialutvalget for indre marked; ansvarlig departement er Forsvarsdepartementet.
Bakgrunnen for forordningen er EU-medlemslandenes møte i Versailles 11. mars 2022, der de forpliktet seg til å «bolster European defence capabilities[1]», i lys av Russlands invasjon av Ukraina. Versailles-deklarasjonen synliggjør at medlemstatene skal øke graden av samarbeid gjennom felles prosjekter for å sikre at medlemsstatene får tilgang på nødvendig utstyr til rett tid. Videre skal forsvarsindustrien styrkes, ved blant annet ytterligere sivilt-militært samarbeid. Som et resultat av felles forpliktelse, utarbeidet Kommisjonen en gap-analyse på forsvarsinvesteringer[2]. Analysen avdekket blant annet et stort sprik mellom behov og behovsdekning av forsvarsmateriell hos EUs medlemsland. Årsaken var at medlemslandenes økning i forsvarsbudsjettene etter invasjonen, og påfølgende kjøp og forsendelse av utstyr til Ukraina, inntraff etter flere år med reduksjon av forsvarsbudsjett og lav investeringsgrad i den europeiske forsvarsindustrien. Forsvarsindustrien hadde tilpasset seg det forholdsvis lave investeringsnivået med hensyn til produksjon og lagernivå. Etterspørselen av, og kjøp av utstyr til Ukraina, medførte et kritisk lavt nivå av tilgjengelig utstyr for medlemslandenes egen bruk.
For å sikre at alle medlemstater får dekket sitt behov for utstyr og samtidig støtte industrien, ønsker EU å stimulere til felles anskaffelser på tvers i Europa. Hvert land skal opprette en «procurement agent», som kan handle på medlemsstatens vegne (art. 9 nr. 1), og anskaffelsen må gjennomføres av minimum 3 medlemsstater (art. 8 bokstav c). Forsvarsmateriell er definert som materiell som faller innunder Direktiv 2009/81/EC (FOSA) (art. 2 nr. 6). Det er også oppstilt tildelingskriterier som skal benyttes (art. 11). EUs budsjett tilsvarer ca. 300 MEUR (art. 4 nr. 1), og hvor mye økonomisk støtte konsortiet vil få, avhenger av en konkret vurdering, basert på ulike kriterier som fremkommer av artikkel 6 og 7. Øvre tak for finansiering er imidlertid 15 % eller 20 % av estimert kontraktsverdi pr. konsortium (art. 7 nr. 3 og 4).
Ved deltakelse i EDIRPA, må Norge betale en kontingent som vil tilsvare proporsjonalitetskoeffisienten for 2024 (3,7 %) [3] av den totale størrelsen på EUs avsatte budsjett til EDIRPA. Bevilgningen vil skje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 og forslag til statsbudsjett for 2025. Beslutningen om å delta er omtalt i Prop. 1 S (2023-2024).
EDIRPA er et midlertidig verktøy og har en varighet til 31. desember 2025. Forordningen vil potensielt innlemmes i Protokoll 31 om det frivillige samarbeidet.[4]
Forordningen kan leses her. Informasjon om innhold og status i Norge her.
[1] Explanatory memorandum, REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL on establishing the European defence industry Reinforcement through common Procurement Act, 19. Juli 2022, 1. Kap.
[2] “The Defence Investment Gaps Analysis and Way Forward” av 18 mai 2022.
[3] https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/nov/edirpa/id3017338/
[4] https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/nov/edirpa/id3017338/
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelser som sentralt virkemiddel i strategi for å styrke europeisk forsvarsindustri og europeisk forsvarsevne"