Omkring i Europa råder det ulik praksis når det gjelder kravet om etiske kriterier ved offentlige anskaffelser. Også kompetansen er svært varierende, fremgår det av en fersk kartleggingsrapport. De nordiske landene ligger imidlertid godt fremme. Rapporten gir åtte anbefalinger til bedre håndtering av kravet til etisk handel.
Svenske Upphandlingsmyndigheten har i 2016 og 2017 sittet som leder av European Working Group on Ethical Public Procurement (EWGEPP). I fjor tok arbeidsgruppen initiativ til en innsamling av informasjon om de ulike metodene og arbeidsmåtene som i dag benyttes for å sikre gode arbeidsvilkår i leverandørkjedene ved offentlige innkjøp. Resultatet foreligger nå, i rapporten «Mapping Initiatives for Ethical Public Procurement in Europe».
Her fremgår det at det fantes god kunnskap om regelverket relatert til etisk handel i offentlige anskaffelser. Over halvparten av de nasjonene som er med i undersøkelsen (ni ulike land), hadde erfaring med å benytte etiske kriterier i offentlige kontrakter. De fleste hadde brukt etiske kriterier som kvalifikasjonskrav, der egenrapport og retningslinjer for etisk handel var den foretrukne metoden.
Åtte anbefalinger
Med utgangspunkt i resultatene fra informasjonsinnhentingen, lanseres det i rapporten åtte anbefalinger som skal bidra til bedre håndtering av kravet til etisk handel:
- Erfaringsutveksling og deling av «beste praksis» gjennom EWGEPP eller en liknende organisasjon.
- Bygge kapasitet på regionalt og nasjonalt nivå. Blant eksemplene er Difi og Initiativ for etisk handel, og det oppfordres til å danne liknende miljøer i alle europeiske land. Medlemmene her kan også utvikle et europeisk nettverk, heter det.
- Sentralisere visse rammeavtaler, særskilt i forbindelse med høyrisikoprodukter. Dette vil legge til rette for utvikling an særskilte anskaffelsesteam på området.
- Et klart fokus er et bidrag til å utvikle en tydelig strategi for etisk handel.
- Inkludere etiske kvalifikasjonskriterier i ESPD-skjemaet
- Utvikle verktøy og ressurser som kan benyttes underveis i anskaffelsesprosessen – fra risikovurdering i innledningsfasen til leverandørkjede-overvåkning og – forbedringer i kontraktsfasen.
- Utvikle en sammenliknende analyse av ulike sertifiseringsbevis. Her tenkes det på de viktigste globale merkeordninger innenfor etisk handel.
- I hvert land bør det være etisk handel-ambassadører med det for øye å fremme god praksis, få frem pragmatiske løsninger på utfordringene og dessuten påvirke til grundig vurdering av bruk av etiske kriterier i alle offentlige kontrakter.
Norge i rapporten
I tillegg til Difi og initiativ for etisk handel får også Helse Sør-Øst positiv omtale i rapporten, som også avlegger §5 i den nye, norske loven for offentlige anskaffelser en visitt. Det er under kapitler der man drøfter behovet for et tydelig og klargjørende regelverk. «Egnede rutiner» i §5 er noe diffust, heter det, likeledes «en risiko for brudd på slike rettigheter». Noen veiledning på dette punkt finnes i skrivende stund ennå ikke, men ifølge rapporten, vil ikke veiledningen som kommer, gi begrenset informasjon. Hva disse og andre uttrykk måtte bety blir trolig definert i retts- eller Kofa-avgjørelser.
Bli den første til å kommentere på "Åtte anbefalinger for bedre bruk og oppfølging av etiske krav i anskaffelser"