Etter 11 år med et eget direktiv for forsvars- og sikkerhetskjøp kan EU konstatere at forholdsvis lite har skjedd i ønsket retning: Poenget var å få medlemslandene til å begrense den til dels overdrevne bruken av unntaksbestemmelsen i det regulære anskaffelsesregelverket og således bidra til mer åpenhet. Nå behandler Europaparlamentet et forslag som bl.a innebærer at EU-kommisjonen må ty til hardere lut for å få medlemslandene til følge opp det de har vært med på å vedta.
En rapport som viser bruken av EU-direktivet om forsvars- og sikkerhetskjøp fra 2009 foreligger som underlag for komitebehandlingen i Europaparlamentet. Poenget med direktivet var å åpne opp det europeiske forsvarsmarkedet – en «mellomting» mellom bruken av unntaksbestemmelsen i det vanlige anskaffelsesregelverket og de hemmelige kjøpene.
I sakspapapirene for behandlingen i Europaparlamentet fremgår det at det særlig er tre forhold som påkaller oppmerksomhet: Direktivet som er en del av en større «forsvarspakke» er ikke nedfelt i medlemsstatenes lovgivning i ønsket utstrekning, etableringen av en europeisk base for en forsvars- og sikkerhetsindustri og en bekreftelse på deltakelsen fra små og mellomstore bedrifters deltakelse i forsvars- og sikkerhetsmarkedet.
Bruk av unntaksbestemmelsen
Et spørsmål er om bruken av unntaksbestemmelsen i det vanlige anskaffelsesregelverket fortsetter som før, noe som gjør det problematisk å vite om denne bestemmelsen benyttes etter formålet. Det kan gjøre det nødvendig med tiltak for å begrense bruken. Fortsatt er grensekryssende samarbeid på dette området utilstrekkelig, likeledes SMBs deltakelse på forsvarsmarkedet. Heller ikke står det bra nok til når det gjelder nivået på samarbeid, felles planlegging og felles forståelse av behovet for forsvarskapasiteter og harmoniseringen av teknologisk og strategisk suverenitet i EU.
Noe positivt er det likevel, fremgår det av saksdokumentene. Det er en økende grad av kunngjøringer, fra 8,5% i perioden 2011 – 2015 til 21,14% i årene 2016-2018. Det er riktignok en noe lavere vekst enn hva tilfellet er for kunngjøringer etter det vanlige anskaffelsesregelverket, der veksten er 24% i snitt. Siden 2011 er det imidlertid kunngjort bare 26 forsvars- og sikkerhetsoppdrag der SMB er benyttet som underleverandører, noe som viser at denne bestemmelsen hverken er tilpasset medlemslandenes behov eller de faktiske omstendighetene i industrien.
Neppe snakk om direktivrevisjon
I forslaget til komitebehandlingen understrekes det at det kan være behov for å harmonisere direktivet for forsvars- og sikkerhetskjøp i større grad med de vanlige anskaffelsesreglene. En revisjon er det imidlertid ikke behov for, heter det.
På den annen side tas det til orde for at Kommisjonen må bli mer proaktiv og ikke vike unna for å sette i gang sanksjonsprosedyrer dersom det oppdages systematisk bruk av unntaksbestemmelsene. For å kunne opptre mer aktivt på dette området trengs imidlertid kvalitative data.
SMB på dette markedet
Når det gjelder den lave andelen SMB på dette markedet, trengs en grundig analyse av årsakene til at de små og mellomstore bedriftene ikke har lyktes fullt ut i å komme inn på dette markedet. Kommisjonen må dessuten fortsette sitt arbeid med å støtte SMB-ene.
Bli den første til å kommentere på "Bruken av 11 år gammelt direktiv for forsvarskjøp går med sneglefart, ber om tøffere tiltak"