For første gang har EU–domstolen uttalt seg om forhold som gjelder reduksjon av en allerede inngått kontrakt. Også her kan dreie seg om en såkalt vesentlig endring. Men, påpeker danske juristeksperter, domstolen uttaler seg i tilsynelatende utakt med de nye anskaffelsesreglene når det gjelder enkelte forhold knyttet til avgjørelse av om det foreligger en slik endring.
En avgjørelse i EU–domstolen i september i år (Sak C–549-/14, Finn Frogne) har vakt en viss oppsikt i Danmark. Den gjelder mulighetene for å foreta etterfølgende endringer i en offentlig kontrakt som følge av et forlik.
Sakens utgangspunkt var en anskaffelse fra 2007 der den danske stat skulle kjøpe programvare til et felles, tverrsektorielt radiokommunikasjonssystem. På et tidspunkt underveis i leveransene oppsto det problemer med å holde fristene. Begge parter benektet ansvaret for omstendighetene, men i 2010 kom man – etter forhandlinger – fram til et forlik etter dansk lovgivning. Kontraktens verdi ble redusert fra ca. 300 til ca. 85 mill., og i en rekke endringer ble gjort i ytelsens ulike deler.
Vesentlige endringer
En leverandør som ikke hadde bedt om prekvalifikasjon i konkurransen om denne kontrakten, anla sak. Dansk Højesteret forela spørsmålet om kontraktsendringene for EU–domstolen, som for første gang fikk anledning til å uttale seg om en reduksjon av kontrakt. Domstolen kom til at også reduksjoner av kontrakter vil kunne bli ansett som vesentlige endringer og således kreve ny konkurranse.
I en kommentar bemerker imidlertid professor Michael Steinicke og advokat Peter Lund Meyer på udbudsportalen.dk at domstolen ikke relaterer saken til de nye EU–direktivene. Muligens, skriver de, skyldes det at det dreier seg om de grunnleggende prinsippene, og de er ikke endret i de nye reglene.
De nye reglene
De nye direktivene inneholder imidlertid meget spesifikke regler for mulighetene til å endre offentlige kontrakter, fremholder de. Da ville det vært formålstjenlig om domstolen hadde sagt noe om forholdet mellom prinsippene og disse bestemmelsene. Da så ikke er skjedd, etterlates en viss usikkerhet om hvordan domstolens signaler skal fortolkes. De nevnte bestemmelsene godtar til en viss grad forhold som domstolen i foreliggende sak har avvist.
Et eksempel er hvorvidt det skal tas hensyn til intensjonen bak en kontraktsendring. Domstolen slår fast at motivet er helt uten betydning for å avgjøre om det er en vesentlig endring. Men av de danske lovmerknadene fremgår at det skal vurderes om en endring er tilstrekkelig stor til at endringen etter en konkret vurdering anses for partenes vilje til å reforhandle avtalens grunnleggende elementer. Altså i motsatt retninga av hva domstolen uttaler.
Tilsvarende fastslår domstolen at uforutsette omstendigheter ikke skal ha betydning av om endringen er vesentlig. Flere bestemmelser i direktivet, heter det i kommentaren på udbudsportalen.dk, gir uttrykkelig uttrykk for at det skal tas hensyn til hvorvidt behovet for endringer ikke kunne forutsees.
De to artikkelforfatterne konkluderer dermed med at hensynet til intensjon og forutsigbarhet ikke kan tillegges noen betydning ved vurderingen av om det foreligger en vesentlig endring bortsett fra i de situasjoner, der disse forholdene uttrykkelig er nevnt i de nåværende anskaffelsesreglene.
Bli den første til å kommentere på "EU–domstolen i utakt med de nye anskaffelsesreglene?"