EU gjør anskaffelsesgrep for å styrke sin forsvars- og sikkerhetskapasitet

Enorme investeringer og fjerning av juridiske og administrative hindringer som i dag hindrer en rask oppgradering av EUs forsvarskapasiteter. Dette er noen av EUs svar på forsvarssvakheter som er avdekket i forbindelse med den russiske invasjonen i Ukraina. En serie til dels omfattende endringer i regelverket for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er en del av denne satsingen: Høyere terskelverdier, lengre rammeavtaler og redusert rapportering.

Det pågår for tiden et stort arbeid i Brussel for å revidere store deler av anskaffelsesrettsregelverket, bl.a. på forsvars- og sikkerhetsområdet. Drivkraften bak dette er blant annet den russiske invasjonen av Ukraina, som har avdekket sårbarheter i Europas forsvarslandskap og demonstrert behovet for en sterkere, mer sammenhengende og robust forsvarsindustriell base innenfor EU.

«Omnibuspakke» for forsvarsberedskap

I en artikkel hos Svenskt Näringsliv, redegjør deres anskaffelses-ekspert, Ellen Hausel Heldahl, for hva som er på gang mht til nettopp forsvars- og sikkerhetsområdet. Vi sakser noen poeng fra denne artikkelen.

Den 17. juni 2025 presenterte EU-kommisjonen en såkalt «omnibuspakke» for forsvarsberedskap (Defence Readiness Omnibus). Pakken har som mål å fjerne juridiske og administrative hindringer som i dag hindrer en rask oppgradering av EUs forsvarskapasiteter.

Investeringer og forslag

Det forventes en stor investering i europeisk forsvar, minst 800 mrd euro de neste fire årene. For å legge til rette for denne anskaffelsen foreslås det forenklinger i direktiv 2009/81/EF, som regulerer forsvarsanskaffelser (LUFS-direktivet).

De viktigste endringene i forslaget:

• Høye terskelverdier: For varer og tjenester heves terskelen fra 443 000 euro til 900 000 euro, og for arbeider fra 5 538 000 euro til 7 000 000 euro.
• Nye former for anskaffelse: Innovasjonspartnerskap, åpne prosedyrer og dynamiske innkjøpssystemer (DIS) innføres nå også i LUFS, noe som gir myndighetene flere verktøy og økt fleksibilitet.
• Lengre rammeavtaler: Maksimal varighet for rammeavtaler forlenges fra syv til ti år for å muliggjøre langsiktig samarbeid og bedre planlegging.
• Forenklet direkte anskaffelse av FoU-resultater: Det innføres en enklere prosedyre for direkte anskaffelse av innovative varer og tjenester fra parallelle FoU-prosjekter.
• Unntak for felleskjøp: Oppdragsgivere fra minst tre medlemsstater kan bruke forhandlet prosedyre uten forutgående kunngjøring for felleskjøp, frem til 1. januar 2031.
• Reduserte rapporteringskrav: For å redusere administrasjonen foreslås det reduserte rapporteringskrav for medlemsstatene.

EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelseslovgivning forventes å komme i andre kvartal 2026.