EU–kommisjonen: Målet med håndhevingsreglene er nådd

Reglene for håndheving av offentlige anskaffelser er en suksess og trenger ikke endres. Slik konkluderer EU–kommisjonen bl.a. på bakgrunn av en gjennomført spørreundersøkelse. Spesielt nevnes karensperioden og begrunnelsesplikten. Noen solide støtteverktøy er det likevel behov for.

EU–kommisjonen har gjennomført en undersøkelse av status for praktiseringen av håndhevingen av regelverket for offentlige anskaffelser. Anbud365 har omtalt rapporten med resultatene fra spørreundersøkelsen.

På bakgrunn av rapporten konkluderer Kommisjonen at håndhevingsdirektivet har bidratt til å fremme rettferdighet, åpenhet, gjennomsiktighet og effektivitet i anskaffelsesprosessen i EU–landene. Det er, heter det i en melding fra EU–kommisjonen, viktig for å øke tilliten til offentlig administrasjon.

50 000 klageavgjørelser

I tillegg er betydningen av direktivet dokumentert ved at leverandører virkelig benytter innholdet som grunnlag for å utfordre offentlige oppdragsgivere ved avvik fra reglene for offentlige anskaffelser. I perioden 2009 til 2012 ble nær 50 000 beslutninger i slike saker tatt i ulike lands klageorganer.

Direktivet introduserte såkalte minimumsstandarder for å kontrollere etterlevelse av regelverket. EU–kommisjonen trekker i sin melding spesielt frem karensperioden på minimum ti dager fra tildeling av kontrakt er gjort til undertegning av kontrakten gjøres.

Dermed får leverandører som føler seg feilaktig behandlet, anledning til å klage før oppdragsgiveren gjør kontrakten irreversibel ved straks å undertegne den. Begrunnelsesplikten blir også fremhevet av EU–kommisjonen.

Støtteverktøy trengs

Målene med håndhevingsdirektivet er nådd, og Kommisjonen har dermed ingen andre planer enn å opprettholde det. Evalueringen har imidlertid vist at det er behov for et knippe solide støtteverktøy:

• Det trengs markedsføring av samarbeid og utveksling av «beste praksis», og et nettverk av klageorganer bør etableres for oppgaven. Nettverket, mener EU–kommisjonen, kan også bidra til ytterligere å styrke nasjonale håndhevingsordninger.

• Etablering av en resultatsamling (scoreboard) for å fremme innsamling av data på en strukturert måte og på den måten oppnå mer gjennomsiktighet og åpenhet i arbeidet til håndhevingsorganene. Første utgave bør se dagens lys i 2018 basert på indikatorer utviklet i samarbeid mellom EU–landene.

• Forberede veiledningsmateriell for å lette den praktiske innføringen av direktivet i de respektive lands rettssystem.

• Initiere spesielle håndhevingstiltak til bruk når aktuelle problemer ikke kan løses gjennom samarbeid.