EU-politikere dypt bekymret – medlemsland henger etter med innkjøpsfrister

Det råder en gjennomgripende bekymring i Europaparlamentet når det gjelder medlemsstatenes evne eller vilje til å gjøre EU-direktiver om offentlige anskaffelser til nasjonal lovgivning. Det fremgår av en uttalelse om det ett år gamle strategidokumentet fra Kommisjonen. Bekymringen slår også inn når det gjelder å holde fristen for digitalisering av offentlige anskaffelser. Virkningen av det nye direktivet for forsvarsanskaffelser har, ifølge uttalelsen, heller ikke levet opp til forventningene.

Det var i oktober i fjor at EU-kommisjonen oversendte sitt strategidokument til Europaparlamentet. 4. oktober behandlet parlamentet et forslag til reaksjon. Meningen er at parlamentets synspunkter i sin tur skal gjøres kjent for EUs styrende organer i tillegg til medlemslandenes regjeringer og parlamenter.

Det gis i uttalelsen uttrykk for en dyp skuffelse over mangel på fremdrift blant medlemslandene når det gjelder å gjøre direktivene fra 2014 til nasjonal lovgivning. Kommisjonen har til og med måttet true noen av landene med straffetiltak fordi det har tatt så lang tid. Nå må landene skynde seg, uten flere forsinkelser, heter det i forslaget til uttalelse.

Mer bekymring

Bekymringen strekker seg også videre – til neste frist, nemlig å gjøre direktivene som gjelder å gjøre offentlige anskaffelser helelektroniske. Det gir uttrykk for at det går for sent i medlemslandene med hensyn til å ta i bruk digital teknologi i anskaffelsesprosessene. Sørg for å få de nødvendige e-skjemaene på plass senest innen utgangen av 2018, lyder oppfordringen i forslag til uttalelse fra Europaparlamentet.

Heller ikke er parlamentarikerne fornøyd med resultatene fra det nye forsvars- og sikkerhetsdirektivet. Spesielt er det mangelen på fremdrift i infrastrukturprosjekter på tvers av landegrensene. Her må Kommisjonen intensivere sine anstrengelser, slås det fast i uttalelsen.

Veiledninger

Kommisjonen blir for øvrig oppfordret til å få ferdig sin veiledning om offentlige anskaffelser og innovasjon og veiledningen om sosialt ansvarlige anskaffelser. I forslag til uttalelse hylles utstrakt bruk av innovative anskaffelser for å oppnå smarte, grønne vekst og å styrke sirkulærøkonomi. Nettopp sirkulærøkonomi anses som viktig, og de nye reglene for offentlige anskaffelser (direktivene fra 2014) kan brukes for å fremme resirkulering og gjenbruk.

Likeledes gjør man i uttalelsen medlemsstatene oppmerksomme på nytten av å benytte offentlige anskaffelser strategisk – til fremme av smart, bærekraftig vekst, ikke minst for små og mellomstore bedrifter og sosiale entreprenører. Da må ikke vilkårene for å kunne delta i offentlige anskaffelser være alt for byrdefulle, heter det.

Laveste pris

I uttalelsen trekkes det frem at i mange medlemsstater er det fortsatt laveste pris som det foretrukne tildelingskriteriet, da gjerne på bekostning av kvalitet, bærekraft og sosial integrering. Her må det en analyse til, fremheves det, både i regi av medlemslandene og Kommisjonen. Grunnen til at situasjonen er slik, må finnes og egnede løsninger foreslås.

Europaparlamentet ble også invitert til å etablere en europeisk etikk-kodeks for offentlige anskaffelser myntet på alle aktørene i anskaffelsesprosessen. Likeledes oppfordres det til økt bruk av sentralisering og samling av anskaffelser. Det kan bidra til innovasjon og beste praksis. Det er viktig at offentlige oppdragsgivere engasjerer seg i markedet og gjør tilstrekkelig bruk av fasen før selve anskaffelsen som forberedelse til neste skritt. Dette vil spesielt være nyttig for å få de små og mellomstore med, fremgår det av uttalelsen.

Det er et ønske om mer grensekryssende anskaffelser, mer og bedre statistikk og økt kompetanse så vel hos innkjøpere som leverandører.