EU-prosjekt skal gi mer åpenhet og mindre korrupsjon i offentlige anskaffelser

Et EU-prosjekt, der Norge er med, forbereder tiltak som skal bidra til mer åpenhet knyttet til offentlige anskaffelser – og bidra til forsterket kamp mot korrupsjon i forbindelse med anskaffelsene. Ved hjelp av innsamling og analyse av relevante data skal «urent trav» avdekkes, og i en nettportal som lanseres neste år, skal publikum selv kunne sjekke hvordan det står til med leverandører og offentlige myndigheter.

EU-prosjektet Digiwhist har som formål å styrke samfunnets kamp mot korrupsjon i offentlig sektor. I tillegg til EUs medlemsland er Kommisjonen selv, Armenia, Georgia, Island, Norge, Serbia og Sveits med i prosjektet. Seks europeiske forskningsinstitutter samarbeider om å utvikle virkemidlene.

Prosjektets arbeid består av systematisk innsamling, strukturering, analysering og spredning av informasjon knyttet til offentlige anskaffelser. Mikrodata hentet fra anskaffelsestransaksjoner og finansielle strukturer hos virksomhetene som gikk seirende ut av konkurransen skal sammenstilles og evalueres. Også vinnernes eierstrukturer skal det innhentes informasjon om.

Identifisere svakheter

Disse dataene lenkes så opp mot aggregert eiendeler og inntektsopplysninger for å se om det er mulige interessekonflikter i anskaffelsessystemet – eller mer spesifikt å identifisere systematiske svakheter i de respektive lovgivningene og praktiseringen av disse.

Digiwhist har utviklet et sett variabler til bruk ved innhenting og analysering av data fra offentlige anskaffelser hos dem som er med i prosjektene. En generisk nettportal – opentender.eu – lanseres neste år, og via den kan alle som måtte være interesser, finne opplysningene. Dette vil øke åpenheten i markedene, redusere transaksjonskostnadene og legge til rette for tillit til myndighetene.

Kostbar korrupsjon

I omtalen av prosjektet fremgår det at det finnes anslag som tyder på at korrupsjon øker kostnadene knyttet til offentlige kontrakter med mellom 20 til 25%. Enda mer problematisk er det at korrupsjon i offentlige kontrakter kan bidra til å kompromisse offentlige målsettinger, så som å bygge sikre veier, høykvalitets skolebygninger og levere medisin til rett tid.

Etter å ha sjekket status fant Digiwhist-prosjektet at de fleste land ikke kunngjør sine anskaffelsesdata etter en akseptabel minimumsstandard. Mange velstyrte land som Sverige og Tyskland, heter det, kunngjør bare de konkurransene som er regulert av EU-direktivene på en transparent og datarik måte. Dette er i slående kontrast til hvordan østeuropeiske land som Romania og Kroatia gjør det. Her er det tatt i bruk rapportering av konkurranser til en verdi ned mot et par tusen euro, dvs. tilsvarende mindre enn NOK 20 000.

Manglende etterkunngjøring

Med unntak for land som Italia og Estland er det få land som kunngjør kontraktstildelingen, skriver prosjektet på sin nettside, og det gjør det umulig å vite hva som skjedde etter at kontrakten er tildelt – for eksempel, greide leverandøren å levere til rett tid og på budsjett?

Et annet poeng – i tillegg til mangelfull informasjon fra hele anskaffelsesprosessen – er at kildene der anskaffelsesopplysninger er publisert, varierer mye. Noen kilder krever i tillegg at den som vil inn og kikke, må betale en avgift. Dette gjør det vanskelig for den enkelte innbyggere å følge med, heter det.