Kinesisk medisinsk utstyr ble førstemann ut i EUs bruk av sitt nye straffeverktøy mot dem som ikke etterlever det såkalte gjensidighetsprinsippet i offentlige anskaffelser. EU fant at kineserne la hindringer i veien for EU-selskaper og – produkter i sine anskaffelser, og fra 30. juni i år er det da ikke lenger like lett for kinesiske produkter å slippe til i de EU-anskaffelsene som saken gjelder. Vinnerne av EU-konkurranser må også være påpasselig så de ikke slipper til kineserne gjennom bakdøren. Norge kan ikke gjøre bruk av disse verktøyene, men kan avvise kinesiske tilbydere fordi Kina ikke er med i WTOs GPA-avtale*.
International Procurement Instrument (IPI) har som mål å fremme handelsmuligheter for EU-selskaper i anskaffelsesmarkeder i tredjeland. Etter en lengre tids saksbehandling i EU-systemet trådte forordningen i kraft i 2022. Instrumentet forutsettes tatt i bruk dersom det identifiseres diskriminerende handlinger eller praksis i et tredjelands anskaffelsesprosedyrer. Da kan Kommisjonen begrense tilgangen til EU-anskaffelser fra det landet.
De første tiltakene
I 2024 startet Kommisjonen en gransking av kinesisk praksis og kom til at Kinas handlinger i betydelig grad hindret EU-selskapers og EU-produsert medisinske utstyrs tilgang til det kinesiske markedet for offentlige anskaffelser. 30.juni i år trådte så de første tiltakene etter IPI-forordningen så i kraft.
Tiltakene skal i første omgang være gyldige i fem år, men kan forlenges i ytterligere fem år. Alle tilbud fra tilbydere med opprinnelse i Kina må utelukkes, heter det, dersom det forventes at verdien er minst 5 mill euro og er produkter med CPV-kodene 33100000 og 33199000. De aktuelle produktene kan være medisinsk, dentalt og veterinært avbildingsutstyr, dentalinstrumenter og – utstyr, medisinsk engangsutstyr eller uniformer for sykehuspersonell.
Vinnerne får forpliktelser
Vinneren av slike konkurranser må også forplikte seg til bl.a. ikke å sette ut mer enn 50% av kontraktens totale verdi til underleverandører med opprinnelse i Kina. En annen forpliktelse er å sørge for at varene som leveres eller tjenestene som ytes etter kontrakten med opprinnelse i Kina, i hele kontraktsperioden utgjør høyst 50% av kontraktens verdi.
Etterleves ikke forpliktelsene må leverandøren betale et gebyr størrelsesordenen 10 til 30% av kontraktens totale verdi. Oppdragsgiveren må dessuten rapportere til Kommisjonen om bruken av IPI-tiltakene.
Anbud365 lurte på om EUs bruk av den såkalte IPI-forordningen også er EØS-relevant og dermed også gjelder norske offentlige anskaffelser. Vi tok kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som svarte:
Binder ikke norske aktører
– International Procurement Instrument (IPI) gjelder markedsadgang for leverandører fra tredjeland. Reglene bygger på EUs handelspolitikk, som ikke omfattes av EØS-avtalen. EFTA-sekretariatet har derfor foreløpig vurdert at regelverket trolig ikke er EØS-relevant. Norske myndigheter har ennå ikke foretatt en vurdering av om rettsakten er EØS-relevant og om det er aktuelt å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen eller norsk rett, og binder dermed ikke norske aktører.
NFD minner også om at leverandører utenfor EØS etter anskaffelsesloven § 3 bare har rett til å delta i offentlige anskaffelser dersom de er omfattet av WTOs GPA-avtale eller en frihandelsavtale som inkluderer offentlige innkjøp. Leverandører uten slik tilknytning kan lovlig avvises av norske oppdragsgivere.
* WTOs (Verdens handelsorganisasjon) GPA-avtale (Agreement on Government Procurement) legger til grunn at åpne, fair og gjennomsiktige konkurranseforhold sikres i offentlige anskaffelser. Med det for øyet er det i avtalen etablert generelle prinsipper og detaljerte prosedyrekrav som GPA-landene er forpliktet til å følge i de anskaffelses-aktivitetene avtalen dekker.
Bli den første til å kommentere på "EU slår til med straffetiltak mot Kina for å legge hindre i veien for EU-selskaper"