Gresk kamp mot åtte risikokategorier i offentlige anskaffelser

Åtte risikokategoriene er definert i det nasjonale, greske rammeverket (korrupsjon og svindel, operasjonell, strategisk, informasjons- og teknologirisiko, helse og sikkerhet, finansrisiko, juridisk/regulatorisk/samsvar, naturkatastrofer eller ikke-naturkatastrofer). Offentlige enheter er pålagt å utvikle en risikostyringspolicy som kan ligge til grunn for beslutninger og handlinger knyttet til håndtering av disse risikoene. En egen, nasjonal åpenhetsmyndighet (NTA) har ansvaret for å definere standard risikostyringspolicy og -rammeverk og lede bruken av den på offentlige anskaffelser.

Dette fremgår av OECD-rapporten: «Managing Public Procurement Risks in Greece». Offentlige anskaffelser representerer omtrent 12 % av BNP i Hellas, og er en kritisk pilar i levering av offentlige tjenester. Det er også den offentlige aktiviteten som er mest sårbar for sløsing, dårlig forvaltning og korrupsjon. OECD er en mellomstatlig organisasjon med et virkeområde som gjelder økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i demokratiske stater. OECD har 34 medlemsland, blant disse Norge.

Strategi og handlingsplan

Hellas har, heter det, innført flere tiltak for å gjøre at deres offentlige anskaffelsessystem fungerer bedre og adressert utfordringer og risikoer, blant annet gjennom den greske nasjonale strategien for offentlige anskaffelser 2016–2020 og den nasjonale handlingsplanen mot korrupsjon for 2018–2021.  Blant tiltakene er også en egen lov som etablerer standard risikostyringspolicy og -rammeverk.

Dette integrerte rammeverket lar det offentlige effektivt håndtere risikoer som påvirker gjennomføringen av deres strategiske og operative mål. Det å benytte standard risikostyringspolicy og -rammeverk på offentlige anskaffelser vil bidra til å takle noen av utfordringene det greske offentlige anskaffelsessystemet står overfor, heter det. Det gjelder bl.a. ineffektivitet, korrupsjon, mangel på konkurranse, riktig planlegging og budsjettering, markedsanalyse og markedskunnskap, mangler på profesjonalisering og overdreven bruk av ikke-konkurransepregede prosedyrer.

Egen, nasjonal åpenhetsmyndighet

Hellas har en egen , nasjonaI åpenhetsmyndighet (NTA). Når det gjelder styring, fremgår det av OECD-rapporten, har denne myndigheten (NTA) fått ansvaret for å definere standard risikostyringspolicy og – rammeverk og lede bruken av den på offentlige anskaffelser. midlertid vil også andre interessenter spille en nøkkelrolle i gjennomføringen av rammeverket i offentlige anskaffelser, inkludert den greske felles offentlige anskaffelsesmyndigheten (HSPPA), generalsekretariatet for handel (GSC), oppdragsgivere, økonomiske aktører, den greske revisjonsretten, andre tilsynsorganer, sivilsamfunnsorganisasjoner og kapasitetsbyggings- og opplæringsorganer.

En lov fra 2023 pålegger offentlige enheter å utvikle en risikostyringspolicy som kan ligge til grunn for beslutninger og handlinger knyttet til håndtering av risikoene de er utsatt for. I den forbindelse er det spesielt viktig å:

Roller, ansvar og veiledning

• Kartlegge roller og ansvar som er relevante for offentlige anskaffelser for utvikling og implementering av risikostyringsrammeverket på enhetsnivå.

• Gi veiledning i retningslinjene om i) hvordan de åtte risikokategoriene som er definert i rammeverket (korrupsjon og svindel, operasjonell, strategisk, informasjons- og teknologirisiko, helse og sikkerhet, finansrisiko, juridisk/regulatorisk/samsvar, naturkatastrofer eller ikke-naturkatastrofer) kan forstås i forbindelse med offentlige anskaffelser; og ii) hvordan man definerer andre elementer, som risikopåvirkning, i en offentlig anskaffelseskontekst.

Profesjonalisering og verktøy

Rapporten gir praktisk veiledning til offentlige enheter om hvordan de skal håndtere risikoer ved offentlige anskaffelser ved å detaljere ulike trinn: risikoidentifisering, risikoanalyse, risikoevaluering, risikobehandling, registrering og rapportering, overvåking og gjennomgang samt kommunikasjon. I tillegg peker rapporten på viktige elementer for effektiv gjennomføring av en risikostyringstilnærming og -kultur i offentlige anskaffelser. Disse inkluderer profesjonalisering av anskaffelsesarbeidsstyrken og tilveiebringelse av relevante verktøy. Mens noen verktøy, som risikoregistre, er nødvendige for å gjennomføre risikostyringsaktiviteter, kan andre støtte håndteringen av de risikoene i offentlige anskaffelser som jevnlig dukker opp.