Finland: Høyskoleutdannede, men lært seg om offentlige innkjøp på jobb

Mer kvalitative hensyn i anskaffelsene, styrking av kompetansen hos de som håndterer offentlige anskaffelser og mer fokus på bærekraft. På disse punktene ligger hovedtyngden i den satsingen som nå foregår i Finland. Lovendringer skal legges frem, et verktøy for kartlegging av utdanningsnivå er under utvikling og en undersøkelse har avdekket at offentlige anskaffelser ikke står særlig sterkt blant tilbudene til studenter som søker høyere utdanning. Åtte av ti har universitetsutdanning, men offentlige anskaffelser har de lært på egenhånd eller via tilbud fra arbeidsgiver.

(NB: Noen av lenkene i denne saken fører til finskspråklige sider)

I løpet av våren skal arbeidsminister Tuula Haatiainen legge frem forslag for den finske riksdagen om endringer i landets anskaffelseslovgivning. Endringene skal etter planen tre i kraft ved inngangen til 2023 og gjelder så vel nasjonale som anskaffelser over EU-terskelverdiene. Det offentlige Finland kjøper årlig for om lag 450 milliarder i norske kroner.

Blant formålene er å forbedre kvaliteten på det offentliges anskaffelser, samtidig som innkjøper-Finland øker sin oppmerksomhet mot miljøaspekter og sosiale sider. Betydningen av å tydeliggjøre regelverket på disse punkter er understreket i høringsrunden. Også kunngjøring av to-språklige anskaffelser står sentralt.

Gjøre rede for kvalitetshensyn

Den finske regjeringen tar til orde for at oppdragsgiverne skal gjøre rede for på hvilken måte de tar kvalitetshensyn i de respektive anskaffelsene. I forslaget er også brudd på miljølovgivningen lagt til de kriteriene som gjelder for å ekskludere en tilbyder fra en konkurranse. Også mulighetene til å ekskludere underleverandører med utgangspunkt i de obligatoriske avvisningskriteriene er søkt gjort tydeligere og harmonisert.

På et punkt har regjeringens planer vakt kraftig motbør. Det gjelder mulighetene offentlig eide selskaper har til å selge til ikke-eiere. Finsk nasjonal lovgivning er i dag strengere på dette punkt enn hva EU-direktivet krever, heter det. Foreningen Företagarna protesterer kraftig mot planene som de mener i praksis vil gjøre det lettere for offentlig eide aktører å konkurrere på markedet.

Undersøkelse av utdanningsnivå

Samtidig med dette her Procurement Finland-programmet gjennomført en undersøkelse om utdanningsnivå innenfor området offentlige anskaffelser. Programmet inngår som en del av arbeidet med å gjennomføre den finske strategien for offentlige anskaffelser. Av de 26 universiteter og høyskoler som svarte på undersøkelsen, oppgav 22 at de hadde tilbud om opplæring i innkjøp, men bare på generell basis, ikke spesielt rettet mot anskaffelser i det offentlige.

Nesten åtte av ti offentlige innkjøpere som ble spurt, svarte at deres studier ikke omfattet undervisning som gav anskaffelseskompetanse. De fleste gav uttrykk for at de hadde skaffet seg tilstrekkelig kunnskap gjennom utdannelsestilbud som arbeidsgiveren hadde ordnet eller på egenhånd.

Verktøy for kartlegging av kompetansenivå

Av de som håndterer anskaffelser i det offentlige, er nesten 80% høyskoleutdannende – 51% fra et universitet, 28% fra en yrkesrettet høyskole.

Procurement Finland-programmet arbeider for tiden med å utvikle et verktøy som kan brukes i forbindelse med egenvurdering av kompetansenivå. Det skal kunne benyttes av innkjøpsenheter som har som mål å gi oppdragsgivere mulighet til å finne ut mer detaljert om styrker og utviklingsbehov knyttet til innkjøpskompetanse.