Seks norske sikret seg internasjonalt kompetanseløft i risikovurderinger

Seks norske institusjoner har gjennom et internasjonalt pilotprosjekt skaffet seg økt kompetanse i å gjøre risikovurderinger i offentlige anskaffelser – alt fra miljø og klima til menneskerettigheter og minoriteter. Blant erfaringene fra pilotprosjektet er at offentlige innkjøpere kan trenge et skreddersydd rammeverk for kvalifisert risikovurdering gjennom hele anskaffelsesprosessen fra start til mål. Og foreløpig er det heller få tegn til offentlige oppdragsgivere som tar for seg hele leveransekjeden når risiko vurderes.

OECD er en internasjonal organisasjon av industriland for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 37 medlemsland, blant disse Norge.  I rapporten «Integrating Responsible Business Conduct in Public Procurement» som OECD publiserte for et drøyt år siden, ble resultatene av en undersøkelse organisasjonen gjennomførte i sine medlemsland presentert. Spørsmålene gjaldt om de respektive offentlige myndighetene integrerer samfunnsansvar i hele sin bredde i anskaffelsesprosessene – og ikke bare i selve anskaffelsen, men også i kontraktsoppfølgingen.

Undersøkelsen viste at hvis man ser man bort fra miljøkrav og – hensyn, er det så som så med solide systemer for krav til og oppfølging av samfunnsansvarskrav i offentlige anskaffelser. Svært få offentlige oppdragsgivere sjekker dessuten leveringskjedene for status når det gjelder å ivareta rekken av samfunnsansvars-hensyn. Det er menneskerettigheter og minoriteter som skaper mest hodebry.

Pilotprosjekt med seks norske

For å løfte kunnskapen om risikovurderinger og samfunnsansvarskrav i leveransekjeder i offentlige anskaffelser startet OECD i fjor et omfattede pilot-prosjekt. Kles- og tekstilsektoren (uniformer o.l.) ble valgt som «testobjekt».  26 institusjoner fra 12 OECD-land deltok, blant disse: Kommunene Oslo og Ålesund, Politidirektoratet, Sykehusinnkjøp, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Vygruppen. Ikke noe land hadde flere deltakere i prosjektet. Rapporten fra pilotprosjektet « Pilot on Integrating OECD Due Diligence into Public Procurement in the Garment Sector» foreligger nå.

Gjennom fem workshops delte prosjektdeltakerne sine erfaringer (beste praksis) fra hvordan de integrerte ansvarsfull forretningspraksis og grundig risikovurdering i alle anskaffelsens faser. Pilotprosjektet viste at offentlige innkjøpere med god effekt hadde gjort slik integrering på tekstilområdet for å identifisere, hindre og ta tak i skadelige forhold så vel for personer som for samfunnet som helhet.

Ikke bare hovedleverandøren …

Likeledes viste det seg at mange av de tiltak de hadde gjort i løpet av en anskaffelsesprosess var på linje med OECDs rammeverk for risikobasert «stresstesing» av en anskaffelse. Deltakerne var i økende grad oppmerksomme på betydningen av å foreta slike øvelser gjennom hele leveransekjeden. Det innebærer at ikke bare hovedleverandøren, men også underleverandørene og eventuelt andre i kjeden sjekkes. Beste praksis her imidlertid foreløpig sjelden vare.

OECDs rammeverk er designet for private sektor. For å fremme økt bruk fra offentlig sektor, etterlyste deltakerne i pilotprosjektet et rammeverk skreddersydd for sistnevnte sektor også. Her er det imidlertid utfordringer. For å lykkes trengs bl.a. tydelige anvisninger for risikovurderinger kommunisert i anbudskonkurransene. I tillegg trengs øvelse og utvikling til nytte for offentlige innkjøpere. Det er behov for omfattende risikovurderinger og overvåkning på linje med OECDs anbefalinger og tilbakemelding på nytten av oppdragsgivernes risikovurderinger.

Bekymring

En konstant bekymring blant de offentlige innkjøperne er behovet for å balansere ut de mange forventningene forbundet med strategiske anskaffelser. Spesielt gjelder det om forventingene knyttet til risikovurderinger kan overbelaste markedet og resultere i mindre konkurranse eller redusere tallet på leverandører som er i stand til å komme med tilbud. Men OECDs pilot viste at dette kan håndteres ved bl.a. at myndighetenes forventninger til risikovurderinger i offentlige innkjøp signaliseres ut i markedet og på den måten bidrar til – over tid – å utvikle et marked av leverandører som møter disse kravene.