Slik blir britenes anskaffelsesregler etter adjø til EU

Gjennom et forslag som nylig er fremmet for Parlamentet, kan vi nå se konturene av det nye systemet for offentlige anskaffelser som Storbritannia skal innføre etter at de har forlatt EUs regelverk. Innovasjon, forhandlinger og forenkling er stikkordene. Og: Med hjerte for mest mulig valuta for pengene. Om lag 350 ulike reguleringer skal bort. Antallet prosedyrer skal kuttes ned til tre, data skal deles og dynamisk innkjøpsordning skal kunne brukes langt videre enn hva EU forutsetter.

Det var rett før jul at «Transforming Public Procurement» ble lagt frem for Parlamentet. Overgangsperioden byr på en historisk mulighet til å overhale vårt utdaterte offentlige anskaffelses-regime, heter det i dokumentet, og: Disse reglene har gjort det mye vanskeligere for oss å åpne muligheter for innovative leverandører å kapre kontrakter og forbedre de offentlige tjenestene – eller for offentlige myndigheter å ekskludere tilbydere som har levert dårlig tidligere.

Nå er mulighetene der til å utvikle noe som virkelig leverer for våre samfunn og for næringslivet, fremholder kabinettministeren, Lord Agnew, innledningsvis i dokumentet. Det er noe alle som har med offentlige anskaffelser kan se, uavhengig om de stemte for eller imot å forlate EU under folkeavstemningen for noen år siden.

Stor kjøpermakt

Storbritannia kjøper for om lag 290 milliarder pund årlig, det vil si nær 3372 milliarder norske kroner. Selv om Storbritannia forlater EUs regler om offentlige anskaffelser, vil de forbli trofaste mot innkjøpsreglene i Verdens handelsorganisasjon. Det betyr, heter det, at det britiske leverandører har tilgang til godt over en billion i offentlige innkjøpsmuligheter i mer enn 48 land.

De britiske myndighetenes planer for sine offentlige anskaffelser er å forenkle anskaffelsesprosessene, få mer fart over prosessene, legge til rette for muligheter for små og mellomstore bedrifter, frivillige/ideelle og sosiale entreprenører. Og: Med hjerte for mest mulig valuta for pengene. En serie prinsipper for offentlige anskaffelser skal samles i en lov: Valuta for pengene, til publikums beste, åpenhet, integritet, effektivitet, fair behandling av leverandørene og ikke-diskriminering.

Tre enkle prosedyrer

De om lag 350 reguleringene i dagens anskaffelsessystem skal erstattes av et enkelt, felles rammeverk som åpner for mer forhandlinger og som inspirerer leverandørene til å levere innovative løsninger i samarbeid med offentlig sektor. Tre enkle prosedyrer skal benyttes: En som gir kjøpere anledning til å forhandle og skape noe nytt fra private, ideelle/frivillige og sosiale entreprenører. En annen, åpen prosedyre som kjøpere kan bruke for hyllevarer, og en begrenset prosedyre til bruk under spesielle omstendigheter, slik som krise eller når det haster veldig.

En digital plattform skal etableres der leverandører kan registrere seg, slik at de ikke behøver å legge ved alle faktiske forhold om selskapet hver gang skal by på en offentlig oppgave. En ny form for dynamisk innkjøpsordning skal på plass, slik at denne prosedyren kan brukes for mer enn bare vanlige varer og tjenester.

Åpenhet og deling av data

Åpenhet skal verre regelen gjennom hele anskaffelsesprosessen – fra planlegging til kontraktstildeling, kontraktgjennomføring og kontraktevaluering. Det skal kreves av alle offentlige oppdragsgivere at de skal dele og bruke data til analyser på kontrakt- og kategorinivå. Når den begrensede prosedyren tas i bruk, skal det kreves at den aktuelle oppdragsgiveren kunngjør at prosedyren er benyttet.

Offentlige oppdragsgivere skal handle i pakt med regjeringens strategiske prioriteringer for offentlige anskaffelser, og kjøpere skal tillates å fravike kravet om at kriterier skal være knyttet til anskaffelsens gjenstand når det kan bidra til økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler på basis av «økonomisk mest fordelaktig».

Uegnede tilbydere

Eksklusjonsregler skal foreslås for å håndtere uakseptabel atferd i offentlige anskaffelser så som bedrageri og svindel, og oppdragsgivere skal få verktøy som gjør at de kan vise bort tilbydere på bakgrunn av de tidligere har vist at de ikke kan levere. Klagesystemet skal reformeres, slik at det blir lettere tilgjengelig og gjennomfører en raskere klagebehandling.