36 svenske offentlige myndigheter høster kritikk for brudd på svensk anskaffelseslovgivning. De har latt være å etterkunngjøre, dvs. å informere bl.a. om hvem som har fått kontrakten. Det er Konkurrensverket som gir virksomhetene et rapp over fingrene: 17 offentlige selskaper, syv statlige myndigheter og seks kommuner. I alt er 50 tilfeldig utvalgte virksomhet sjekket. De hadde gjennomført minst én kunngjort anskaffelse i 2021 og 2022, men ikke fulgt opp med etterkunngjøring (etterannonsering).
Konkurrensverket har i løpet av høsten gjennomført en undersøkelse av etterkunngjøring av anskaffelser. Den svenske anskaffelseslovgivningen krever at de fleste kontraktinngåelser skal kunngjøres, men ifølge statistikken er det mange anskaffelsesmyndigheter og enheter som ikke oppfyller denne forpliktelsen. Statistikk fra Upphandlingsmyndigheten viser at en femtedel av alle organisasjoner som lyste ut en anskaffelse i 2021 ikke har etterkunngjort noen av sine kunngjøringspliktige anskaffelser
Identifisere de som avstår
Formålet med gjennomgangen har bl.a. vært å informere om kravet til og fordelene med etterkunngjøring, men også å identifisere eventuelle anskaffelsesmyndigheter og enheter som systematisk avstår fra det. Målet er at gjennomgangen skal bidra til at anskaffelsesmyndighetene sikrer at sine interne retningslinjer omfatter etterkunngjøring av anskaffelser, både at retningslinjer finnes og at de fremfor alt etterleves.
Gjennom innføringen av EUs nye standardskjema for innkjøp, eForms, er det blitt obligatorisk for anskaffelsesmyndighetene å angi i sine påfølgende kunngjøringer ikke bare hvilken leverandør som har fått kontrakten i anskaffelsen, men også hvilke leverandører som har levert tilbud. Gjennom eForms har det svenske Konkurransetilsynet også fått bedre tilgang til statistikk for etterannonser.
Uvitenhet og manglende rutiner
Manglene Konkurrensverket er kommet over, er ulike. I noen tilfeller dreier det seg f.eks. om manglende rutiner eller uvitenhet om at etterannonsering skal skje, eller at man ha latt konsulenter stå for anbudene – og dermed gått glipp av etterannonsering.
Et viktig formål med etterannonser er å sikre helhetlig og pålitelig statistikk, heter det. Statistikken legger forholdene til rette for velbegrunnede politiske beslutninger på anskaffelsesområdet, både hos anskaffelsesmyndigheter og på politikknivå nasjonalt og på EU-nivå. Statistikken brukes også i det støttende arbeidet, ved å bidra til å identifisere områder med økt behov for støtteinnsats.
Bli den første til å kommentere på "36 svenske oppdragsgivere fikk rapp på fingrene for kunngjøringsglipp"