7 av 10 droppet kunngjøring av kontrakt; forglemmelse viktigste årsak

Drøyt 70% av svenske offentlige oppdragsgivere i en undersøkelse har fått kritikk fra Konkurrensverket for å ha latt være å kunngjøre kontraktinngåelser (etterannonsering). 50 tilfeldige oppdragsgivere ble plukket ut i undersøkelsen, og det viser seg at forglemmelse var den viktigste forklaringen på manglende etterlevelse av regelverket på dette punkt. Men også der hvor oppdragsgiveren hadde satt anskaffelsesprosessen ut til en konsulent, skjedde det at etterannonsering ikke skjedde.

Det svenske konkurransetilsynet, Konkurrensverket, har i lengre tid registrert at det er mangler når det gjelder etterannonsering fra offentlige oppdragsgivere. I år har de derfor gjennomført en undersøkelse for å ha grunnlag for å analysere hvorfor det er slik.

Forglemmelse

50 oppdragsgivere ble tilfeldig plukket ut fra et utgangspunkt som omfattet ca. 1000 innkjøpende organisasjoner med totalt sett nær 10 000 anskaffelser i 2021 og 2022 – og hvor etterannonsering ikke hadde funnet sted per 1. oktober 2023. De 50 ble bedt om å gi forklaring på hvorfor anskaffelsene som er oppført på listen, ikke var blitt etterannonsert innen 1. oktober 2023.

Basert på svarene konstaterer Konkurrensverket at den vanligste årsaken til at det ikke er gjennomført etterannonsering, består i at det har vært en forglemmelse. Andre relativt hyppige forklaringer er at det skyldes manglende rutiner, personalutskifting eller høy arbeidsbelastning. Flere svar tyder også på at gjennomføringen av den aktuelle anskaffelsen er satt ut til en anskaffelseskonsulent, var en forklaring. Likeledes at oppdragsgiveren selv ikke var kjent med at etterannonsering ikke hadde funnet sted eller årsaken til dette. Det har også vært eksempler på uklar ansvarsfordeling mellom innleide konsulenter og oppdragsgiver, fremgår det av analyserapporten fra Konkurrensverket.

36 fikk kritikk

14 av svarene gav ikke grunn for Konkurrensverket til å fortsette etterforskningen. Dette har bl.a. vært tilfelle når oppdragsgiverne har opplyst at den aktuelle anskaffelsen ikke ble utlyst i ettertid fordi anskaffelsen ble kansellert og tildelingen derfor aldri fant sted. Noen flere anskaffelser har hadde en verdi som ikke har overskredet grensen for direkte anskaffelser, og i slike tilfeller er det ikke vært plikt til etterannonsering.

Men Konkurrensverket har rettet kritikk mot 36 av de 50 oppdragsgiverne. Gjennomgangen viser at det fortsatt er mangler ved oppdragsgivers prosedyrer for etterannonsering, heter det. Manglene er bl.a. at rutiner ikke har vært på plass eller ikke er fulgt og at ansvarsfordelingen innad i myndigheten eller mellom myndigheten og innleide innkjøpskonsulenter har vært mangelfull. Det ser også ut til å være en viss mangel på kunnskap om regelverket rundt etterannonsering, poengterer Konkurrensverket, som slår fast at dette er bekymringsfullt gitt at kunnskap om reglene er en forutsetning for å nå målene med etterannonsering.

Har skjerpet seg

En positiv konsekvens av gjennomgangen har vært at et flertall av de 36 oppdragsgiverne har signalisert at de har iverksatt tiltak for å sikre at plikten til etterannonsering vil bli fulgt i fremtiden. Flere har også publisert etterannonser for anskaffelsene som var gjenstand for gjennomgangen i løpet av etterforskningen.