Bare 2% av svenske oppdragsgivere følger systematisk opp miljø- og sosiale krav

Bare to prosent av offentlige oppdragsgivere i Sverige følger systematisk og dokumenterbart opp om miljø- og sosiale krav i anskaffelsen etterleves. Seks av ti svarer i samme undersøkelse at det er kompetanse som skal til for å få mer fart på bærekraft i anskaffelser. Bak undersøkelse står to store svenske fagforbund og Fairtrade Sverige. Blant kravene de samtidig stiller til regjeringen og Riksdagen er å sikre kontinuerlig tilførsel av kompetanse og at oppdragsgiverne har de nødvendige ressursene til å stille og følge opp bærekraftskrav.

I rapporten «Så kan den offentliga upphandlingen bli mer hållbar» offentliggjøres resultatene av undersøkelsen, som Fairtrade Sverige og fagforbundene Vision og ST står bak. Vision er en forening som omfatter ca. 4000 yrker fra ulike private og offentlige virksomheter, mens ST er det største fagforbundet i offentlig sektor. Av 740 offentlige virksomheter som ble spurt om å være med i undersøkelsen, kom det svar fra 422.

Sju av ti virksomheter har etablert egen bærekrafts-policy, fremgår det av resultatene. Nesten halvparten kartlegger bare en gang imellom eller aldri bærekraftrisikoen. To av ti oppdragsgivere stiller allltid bærekraftskrav og – betingelser knyttet til den risikoen som er blitt identifisert. Fire av ti stiller som oftest slike krav.

Økt kompetansestøtte

Undersøkelsen avdekket også at seks av ti som har svart, mener at økt kompetansestøtte er sentralt for at virksomheten i enda større grad skal kunne bidra til Agenda 2030-målene (FNs bærekraftsmål) gjennom offentlige anskaffelser. Fire av ti oppgir behov for tydeligere styringssignaler om å prioritere bærekraft.

Bare to prosent av virksomhetene utfører konsekvent en systematisk og dokumentert oppfølging av etterlevelsen av miljømessige og sosiale krav i en anskaffelse, fremgår det av resultatene. 13% gjør som oftest en slik oppfølging av bærekraftkrav som er blitt stilt.

En rekke anbefalinger

I rapporten er det også en rekke anbefalinger. Noen av disse er rettet mot politikere, ledergrupper og innkjøpsenheter i offentlige virksomheter. Blant annet anbefales å ta i bruk en metodikk som er beskrevet i rapporten til å kartlegge hvilke tiltak som trengs i arbeidet med bærekraftige leveransekjeder når det gjelder kompetanse, ansvar, krav som følge av risiko, i tillegg til kontroll og oppfølging.

En annen anbefaling er at man må forsikre seg om at bærekraftkrav virkelig stilles og følges opp når det dreier seg om høyrisikoprodukter. Bruk tredjepartssertifiseringer slik som Fairtrade for høyrisikoprodukter, slik at oppfølgingsressursene kan benyttes til å ha full oppmerksomhet på anskaffelser der det savnes uavhengige kontroller, lyder oppfordringen.

Rapportering

Likeledes anbefales det i rapporten at virksomheten årlig lager en beretning om arbeidet med risikoanalyser og – håndtering når det gjelder menneskerettigheter, klima og miljø i anskaffelsene.

I tillegg til Upphandlingsmyndigheten får også den svenske regjeringen og Riksdagen noen anbefalinger med på veien. Blant annet bes regjeringen og Riksdagen om å se til at det etableres en kontinuerlig kompetanse-tilførsel hva gjelder bærekraftige anskaffelser og risikohåndtering og at samtlige av landets offentlige oppdragsgivere har ressurser til å stille og følge opp bærekraftskrav. Det oppfordres til å gjøre tildelingsbrevene til statlige oppdragsgivere tydeligere ved å slå fast at risikoanalyser og – håndtering i offentlige anskaffelser skal prioriteres og rapporteres til regjeringen. For å finne gode eksempler anbefales å gjennomføre en virkingsevaluering av arbeidet med bærekraftige anskaffelser. I tillegg bør, heter det, rammeverk og rutiner skjerpes med sikte på å forsikre seg om at anskaffelser fremmer en bærekraftig utvikling som ikke påvirker menneskerettigheter, klima og miljø negativt.