Hvorfor skal det offentlige sikre seg leverandørers immaterielle rettigheter?

I 94% av nær 200 tilfeldige offentlige anskaffelser i Sverige var det krav fra oppdragsgiver om eiendomsrett til immaterielle rettigheter. I en artikkel fra fagmedarbeidere i Svenskt Näringsliv reises det spørsmål om hva kommuner og andre myndigheter egentlig skal med slike rettigheter. De kan jo ikke selv drive forretning, heter det, derimot bidrar de ved å stille slike krav å svekke leverandørers konkurransekraft.

I artikkelen skriver de to artikkelforfatterne fra Svenskt Näringsliv at immaterielle rettigheter er aktuelt i en mengde anskaffelser årlig. Eksempler er opphavsrettigheter og patenter. Det er Svenskt Näringslivs ekspert på offentlige anskaffelser, Ellen Hausel Heldahl, og foreningens ekspert på immaterielle rettigheter, Christina Wainikka, som står bak artikkelen.

De har gjort en undersøkelse av nærmere 200 tilfeldig valgte anskaffelser som er kunngjort i år og som inneholdt rubrikken «immaterialrett». I nærmere 94% av disse krevet oppdragsgiverne rettighetene til de immaterielle rettighetene i anskaffelsene.

Hva skal de med rettighetene?

Og da spør artikkelforfatterne hva man skal gjøre med de rettighetene de krever eiendomsretten til. Kommuner og andre myndigheter kan jo ikke selv drive forretningsvirksomhet og utvikle og f.eks. kommersialisere patenter. Slike krav fra oppdragsgiverne fører til at leverandørenes muligheter til å utvikle seg og drive innovasjon begrenses.

Når noe slikt skjer, fremholdes det i artikkelen, er det trolig inkompetanse og at standardmaler brukes uten at man reflekterer over hensiktsmessigheten i de enkelte tilfellene.

Må finne opp hjulet på nytt

En konsekvens av dette blir at mange foretak avstår fra å delta i offentlige anskaffelser. En annen konsekvens er at foretak som har gjort innovasjoner taper muligheten til ytterligere å kommersialisere dem. Dette gjør i sin tur at Sverige stadig må finne opp hjulet på nytt. Når immateriellrettighetene ligger hos f.eks. en kommune får det en innlåsingseffekt.

Kommuner, regioner og statlige myndigheter må tenke gjennom om det er leverandører som egentlig vil frasi seg sin kunnskap, sine immaterielle rettigheter eller muligheten for å konkurrere på det globale markedet. Konsekvensen, skriver artikkelforfatterne, kan bli at mulige leverandører avstår fra å komme med tilbud i offentlige konkurranser eller håper at oppdragsgiveren aldri følger opp kravet. Gjennom slike krav i anskaffelsene begrenses utviklingskraften hos næringslivet.