Grunnlaget var for tynt til å kunne avvise et selskap som ville inn i det svenske valgfrihetssystemet. Det slo en domstol nylig fast. Avvisning ble begrunnet med at det i et selskap som tidligere var oppsagt på grunn av alvorlige feil i yrkesutøvelsen, hadde vært personer med tilknytning til det selskapet som nå ble avvist. Men ifølge domstolen hadde de to aktuelle personene det gjaldt, ikke slike posisjoner at det alene kunne brukes som avvisningsgrunn.
Det var Kammarrätten i Göteborg som avgjorde saken (mål nr. 4983-18), og bakgrunnen var et selskap som meldte seg for å delta i det svenske valgfrihetssystemet innen omsorgssektoren. Svenskene har en egen anskaffelseslov for denne type rekruttering, Lov om valfrihetssystem (LOV). Loven regulerer hva som skal gjelde for kommuner og regioner som vil konkurranseprøve egne virksomheter.
Selskapet som søkte, ble imidlertid avvist. Begrunnelsen var at representanter for selskapet hadde nære bånd til et annet selskap som drev en omsorgssentral i samme region. Der hadde en helse- og omsorgskomite avsluttet kontrakten før tiden på grunn av store feil når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet. Likeledes hadde det fremkommet store likheter mellom beskrivelsen av hvordan oppdraget skulle utføres – mellom selskapet som søkte å få drive og selskapet som var blitt oppsagt. Dessuten hadde de fleste av de personene som skulle bemanne omsorgssentralen, tidligere arbeidet i selskapet som fikk sin kontrakt avsluttet.
Feil i yrkesutøvelsen
Det avviste selskapet klaget, og förvaltningsrätten kom til at det ikke var slike bånd mellom selskapenes representanter at det var grunn til avvisning utfra bestemmelsen om alvorlige feil i yrkesutøvelsen.
Da saken ble anket til kammarrätten understreket denne domstolen at begrepet «representant for» i denne sammenheng var enhver som hadde en faktisk maktposisjon i den juridiske personen og en mulighet til å påvirke forvaltningen uansett posisjon. Det gjaldt også for dennes stedfortredere.
I den konkrete saken gjaldt spørsmål to nærmere definerte personer. Den ene hadde vært deltidsansatt i det oppsagte selskapet, men ikke vært formell representant for dette selskapet. Heller ikke hadde oppdragsgivers utredning av saken nevnt at vedkommende hadde vært offisiell representant for det oppsagte selskapet.
Enhetssjef og vararepresentant
Den andre personen hadde vært enhetssjef i det oppsagte selskapet og tidligere vært vararepresentant til stryet i dette selskapet. Dessuten hadde han vært med i styret og adm. dir i det avviste selskapet. Kammarrätten fant at enhetsledere og vararepresentanter som hovedregel ikke kan ansees for offisielle representanter for selskapet om ikke andre omstendigheter tilsier det. Oppdragsgiveren hadde heller ikke sannsynliggjort at denne personen er eller har vært faktisk eller legal representant for det oppsagt selskapet.
Med dette som bakgrunn fant domstolen at de to personene ikke kunne anses være ansvarlige for de feil forelå i det oppsagte selskapet. Dermed hadde heller ikke oppdragsgiveren rett til å avvise selskapet med dette som grunn. Dermed ble anken avvist.
Bli den første til å kommentere på "Ikke sentrale nok til å hefte for selskapets svikt i yrkesutøvelsen"