Der brennhete spørsmålet i Sverige om innføring av gevinsttak for private velferdsaktører i offentlig tjeneste, splittet styret i «svenske KS» i to politiske leire. Mens den borgerlige fløyen tordner mot forslaget om gevinsttak, nøyer resten av styret seg med å slå fast at offentlige midler til velferd skal gå til velferd.
Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) er søsterorganisasjon til norske KS, og som i Norge er styret sammensatt av representanter for ulike politiske partier. De politiske Skillelinjene kom tydelig frem i høringsuttalelsen til Välfärdsutredningens innstilling «Kvalitet i välfärden» (SOU 2017:38). Den tar for seg så vel helse, omsorg som skolesektoren. Det heter at det finnes betydelig risiko med å ha aktører som primært drives av gevinstinteresse innenfor den offentlig finansierte velferden. Blant forslagene er kravet om å innføre et såkalt gevinsttak for private drivere.
Flertallet i styret nøyer seg med å mene at det er rimelig at offentlige penger som finansierer velferden skal gå til det som de er bevilget til. Mindretallet – de borgerlige representantene, tordner derimot forslaget om gevinsttak:
Tvunget til å overta
Blir forslaget om gevinsttak virkelighet, vil kommuner, landsting og regioner bli tvunget til å overta virksomheten. For de merkostnader som oppstår som følge av det, skal det såkalte finansieringsprinsippet gjelde. Det er et prinsipp som er grunnleggende for samvirket mellom stat og kommune i Sverige. Finansieringsprinsippet omfatter obligatoriske tiltak som staten beslutter og som direkte tar sikte på kommunal virksomhet.
Mindretallet fastslår dessuten at utredningen ikke har klart å belegge sin teori om at et gevinsttak betyr økning i kvaliteten i velferdstjenestene. Det er flere faktorer som, når de spiller sammen, avgjør om kvaliteten blir god både i den del som kan måles og i den delen som er brukerens oppfatning. At utredningen helt avfeier brukerundersøkelser som et mål på kvalitet, fremholder det borgerlige mindretallet i SKLs styre, er ikke bare kunnskapsløst, men rett og slett uforskammet mot brukerne.
Håndtering av kvalitetsspørsmål
Heller ikke flertallet i styret er helt ut fornøyd med utredningens håndtering av kvalitetsspørsmålet. SKL, heter det, hadde sett fram til en videre analyse fra utredningens side av hvorledes ulike kvalitetssystem, skulle kunne benyttes på en strategisk måte ved f.eks. anskaffelse av velferdstjenester og oppfølging av utførte velferdstjenester – ansett driftsform.
Mindretallet konkluderer med at innbyggerne i flere undersøkelser har gitt uttrykk for at man er tilfreds med kvalitet og tilgjengelighet hos de alternative utførerne som i flere tilfeller overstiger resultatene fra offentlig drevet virksomhet.
Det er ikke mulig, ifølge mindretallet, at landets kommuner skal kunne ta over barneomsorg, grunnskoler, videregående skoler, hjemmetjenester og eldreboliger uten at det oppstår overganger med dårligere tjenester og kvalitet. I tillegg står kommer store utfordringer som er koplet til befolkningsutvikling og innbyggernes økte krav på omfang og innhold i velferdstjenestene.
Bli den første til å kommentere på "Innføring av gevinsttak i Sverige splittet styret i kommune-organisasjonen"