Nå settes svenske rammer for ideelle i offentlige anskaffelser

Etter sju år med utredninger og politisk strid er nå den svenske regjeringen klar til å avgrense hva en ideell aktør skal være – og hvilke muligheter som skal finnes for dem i offentlige anskaffelser på først og fremst velferdsområder. I proposisjonen som nå er levert Riksdagen, heter det at ideelle er slike som ikke sikter mot gevinst. Alle verdier og eventuelle overskudd av driften skal forbli i virksomheten. De oppfordres til å registrere seg, og en egen myndighet skal holde oppsikt med dem, slik at de ikke begynner å minne om kommersielle eller offentlige aktører.

Formålet med proposisjonen er å øke mulighetene for ideelle organisasjoner å betjene offentlig finansierte velferdstjenester, heter det. På den måten mener regjeringen at kommuner, regioner og statlige myndigheter i større utstrekning enn frem til nå, skal kunne dra nytte av de ideelles kompetanse, erfaring og andre ressurser.

Et av forslagene går ut på å etablere et spesielt register, der ideelle som driver med offentlig finansiert velferdsvirksomhet, frivillig skal kunne registrerer seg. Registeret skal gjøre kontakten med det offentlige lettere, og fungere som en form for kvalitetsstempel for ideelle. Formålet er ikke å utelukke noen ideelle, men å avgrense dem mot kommersielle og offentlige aktører, heter det i proposisjonen. Det som bl.a. skiller de ideelle fra andre aktører er at de er uten gevinstinteresse, noe definisjonen også bør ta sikte på.

Registreringsmyndighet

Registreringsmyndigheten skal, ifølge lovforslaget, også utøve tilsyn med de organisasjonene som er registrert. Hvert år skal en registrert aktør melde til denne myndigheten om noen overføringer av verdier er vedtatt eller gjort – samt om så er skjedd, opplyse nærmere hva dette gjelder. Hvis vilkårene for registering ikke lenger er til stede, kan registreringsmyndigheten avskilte aktøren.

Definisjonen av hva som er en ideell aktør bør dessuten, skriver regjeringen, være utformet slik at den reduserer risikoen for misbruk. En ideell organisasjon bør defineres som en juridisk person som utelukkende har et allmennyttig formål som angitt i regler, selskapsordning mv.., konkluder regjeringen i proposisjonen.

Pengemidlene skal forbli

En helt sentral side ved å la seg registrere som ideell organisasjon, skal være at de midlene som skapes i virksomheten, skal benyttes for organisasjonens allmennyttige formål, f.eks. gjennom investeringer i egen virksomhet. Det bør etablere sen egen regulering for å hindre at eventuelle overskudd fører til at noen beriker seg. I hovedregel bør slike midler forbli i organisasjonen, eventuelt overføres til andre, registrerte organisasjoner.

Overføring av verdier gjelder alle forretningsaktiviteter som medfører at den ideelle organisasjonens formue reduseres og som ikke er av rent forretningsmessig karakter for organisasjonen, heter det.

Reservasjonsadgang

Dessuten tar regjeringen til orde for at noen offentlige anskaffelser skal kunne innrettes spesielt mot – reserveres for – ideelle organisasjoner. Det gjelder også deltakelse i svenskenes valgfrihetssystem. En forutsetning er det, ifølge proposisjonen, at det er en kopling mellom organisasjonens formål og den aktuelle tjenesten.

Lovendringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2023.

Snart sju års historie over

Dermed er snart en sju år gammel historie til ende. Den svenske regjeringen oppnevnte i mars 2015 en «enmanns-utredning» – Velferdsutredningen – med formål å se på forutsetningene for og foreslå hvordan den offentlige finansieringen av privat utførte velferdstjenester skulle reguleres. Drøyt tre år etter kom en ny utredning. Denne gangen gjaldt det å finne fram til en tydelig definisjon av ideelle som kan benyttes for å identifisere og avgrense fra andre aktører på velferdsområdet og andre nærliggende områder. Nå kommer regjeringens proposisjon.