Farten må opp i offentlige oppdragsgiveres bruk av bærekrafts-krav når de anskaffer, dersom målene i Agenda 203 skal nås. Dette slås fast i en svensk utredning og får støtte av tunge, sentrale aktører innenfor anskaffelsesområdet. Regjeringen må på banen, men om det trengs en egen forskrift, er ekspertisen uenig om. Konkurrensverket påpeker for øvrig at søkelyset i større grad også må rettes mot korrupsjon. Uten et slikt fokus blir det tyngre å nå bærekrafts-målene, heter det.
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland Agenda 2030, som omfatter 17 globale mål for bærekraftig utvikling, 169 delmål og 230 indikatorer. Som et ledd i Sveriges arbeid med å gjennomføre Agenda 203 etablerte regjeringen våren 2016 den såkalte Agenda 2030-delegasjonen. Rett før sommeren i år leverte delegasjonen sine forslag, som nå har vært på høring.
Ett av forslagene var at de statlige myndighetene mer aktivt skulle stille bærekraftskrav i sine anskaffelser. Det var også et ønske om en særskilt forordning om slike krav ved statlige anskaffelser, det vil si en eget forskrift.
Når det gjelder kommuner og landsting (fylkeskommuner), skriver delegasjonen at det er behov for at de fullt ut bruker det potensial for bærekraftig utvikling som fins innenfor rammen av offentlige anskaffelser. Det betinger at Upphandlingsmyndigheten har så vel kapasitet og ressurser til å gi tilstrekkelig støtte.
Tydeliggjøre
Generelt understreker delegasjonen at det er behov for å gjøre tydeligere de muligheter som er for å gjennomføre bærekraftige anskaffelser.
Det stilles i for liten grad krav om bærekraft i forbindelse med offentlige anskaffelser. Leverandører som har produkter og tjenester som i høyere grad fremmer en bærekraftig utvikling opplever ofte at de får det vanskelig ettersom de som kjøpere inn, ikke stiller bærekraftskrav, heter det.
I mange tilfeller, konstaterer delegasjonen, er det et gap mellom besluttede mål og resultater av de tiltak som tas for å nå disse målene. Et eksempel er de svake bærekraftskravene som stilles ved offentlige anskaffelser på tross av hva Riksdagen har satt som mål for miljøkvalitet, og på tross av at det finnes en nasjonal anskaffelsesstrategi som bl.a. har som mål å fremme miljømessig, ansvarsfull og sosialt bærekraftig utvikling. Det er, skriver delegasjonen, med andre ord på tide å iverksette tiltak for å nå de målene som allerede er besluttet.
Upphandlingsmyndigheten
Upphandlingsmyndigheten slår i sin høringsuttalelse fast at takten i arbeidet med å legge til grunn den nasjonale anskaffelsesstrategien må økes. Det vil bidra til å nå målene i Agenda 2030. Bruken av anskaffelser som et strategisk verktøy må påskyndes om man skal nå disse målene. Upphandlingsmyndigheten foreslår derfor at regjeringen må gi de statlige myndighetene i oppdrag å øke tempoet i å ta i bruk den nasjonale anskaffelsesstrategien.
Konkurrensverket
I sin høringsuttalelse tar Konkurrensverket også til orde for at regjeringen bør gi statlige oppdragsgivere i oppdrag å aktivt stille bærekraftskrav nå de anskaffer. Konkurransemyndigheten er imidlertid ikke uten videre begeistret for at regjeringen skal komme med en særskilt forordning. Først vil de ha en analyse av hvordan en slik vil forholde seg andre myndighetstiltak.
Konkurrensverket er dessuten opptatt av spørsmål om korrupsjon. Det burde får større oppmerksomhet. Om myndighetene ikke blir mer opptatt av dette, reduseres muligheten til å nå de øvrige bærekraftsmålene, skriver de svenske konkurransemyndighetene.
Bli den første til å kommentere på "Når ikke Agenda 2030-mål uten mer bruk av bærekraftsmål i anskaffelser"