Arbeidet i EU med nytt anskaffelsesregelverk er i gang, og Danmark, som har formannskapet i rådet høsten 2025, håper å fullføre forhandlingene under sitt formannskap. Det nye regelverket vil føre med seg restriksjoner når varer og tjenester anskaffes fra land utenfor EU. – Det er en del av en trend der økt proteksjonisme gjennomsyrer anskaffelsesregelverket, skriver Ellen Hausel Heldahl, anskaffelsesekspert i Svensk Näringsliv.
Dersom Danmark holder skjemaet, betyr det at de nye EU-reglene vil være klare omtrent samtidig med at norske myndigheter innfører nytt hjemlig anskaffelsesregelverk basert på «foreldede» EU-bestemmelser.
Målet for EU-revisjonen
Målet med EUs revisjon er at offentlige anskaffelser skal sikre tilgang til visse viktige teknologier, produkter og tjenester. Regelverket må forenkles og den administrative byrden reduseres. De nye anskaffelsesdirektivene bør også muliggjøre preferanse for europeiske produkter i offentlige anskaffelser for visse strategiske sektorer og teknologier, fremholder Hausel Heldahl.
Bakgrunnen for EU-kommisjonens arbeid er en rekke rapporter, som slår fast at målene for offentlige anskaffelser ikke er nådd. Mangel på konkurranse og den administrative byrden er noen av problemene som trekkes frem.
Å tillate økonomiske aktører fra tredjeland å delta i offentlige anskaffelser vil ha den effekten at de får en rettighet som er i strid med direktivet, heter det i Hausel Heldahls artikkel, og:
Spesiell prioritet?
– Spesielt interessant er også forespørselen om at europeiske produkter skal gis spesiell prioritet. Dette fremheves av en ny dom fra EU-domstolen (C-652/22), som betyr at Sverige sannsynligvis vil måtte gjøre endringer i anskaffelseslovene før de nye direktivene trer i kraft. I dag tillater Sverige selskaper basert utenfor EU/EØS-land og land som ikke er omfattet av WTOs GPA-avtale å delta i offentlige anskaffelser. Disse selskapene kan også henvende seg til en svensk domstol og be om overprøving av en anskaffelsesavgjørelse. Men ifølge EU-domstolen er det ikke forenlig med anskaffelsesdirektivene.
Hausel Heldahl fremhever at retten skriver at reglene om offentlige anskaffelser er innført av unionslovgiver for å sikre at konkurransen ikke blir vridd. Å tillate selskaper fra tredjeland å delta i offentlige anskaffelser vil ha den effekten at de får en rettighet som er i strid med direktivet. Denne retten er begrenset til selskaper fra tredjeland som inngår en internasjonal avtale med Unionen. Dette er spesielt tilfellet med World Trade Organization (WTO) Government Procurement Agreement (GPA), som garanterer gjensidig og lik tilgang for selskaper til offentlige anskaffelser.
Opp til oppdragsgiver
Det vil nå være opp til innkjøpsorganisasjonen å vurdere fra sak til sak om selskaper fra tredjeland, som ikke har inngått en internasjonal avtale om offentlige anskaffelser med Unionen, skal få delta i en offentlig anskaffelse. Dersom en slik økonomisk aktør ikke godtar et nei, kan det bare prøves i lys av nasjonal rett og ikke i lys av unionsretten, konstaterer Ellen Hausel Heldahl i Svensk Näringsliv..
Bli den første til å kommentere på "Nye proteksjonistiske EU-regler for anskaffelser i vente neste høst"