Omfanget av korrupsjonstilbud trolig på vei ned i Sverige

En fersk intervjuundersøkelse med nærmere 15 000 svenske statstjenestemenn kan tyde på at omfanget av utilbørlige, korrupte tilbud er på vei ned. Sammenlikningsåret er 2005. Det dreier seg om såkalt vennskapskorrupsjon. Retningslinjer og rutiner har hjulpet. Men blant de mer eller mindre harmløse forsøkene fins fremdeles ett og annet kvalifisert bestikkelsesforsøk.

Brottsförebyggande rådet (BRÅ) står bak rapporten «Otillåten påverkan mot myndighetspersoner», som nylig ble publisert. Det er en oppfølging og utdyping av en tilsvarende rapport fra 2005. En spørreundersøkelse ligger til grunn, der 45 500 tjenestemenn fra 16 statlige virksomheter svarte. I tillegg er om lag 140 tjenestemenn fra de samme virksomhetene blitt intervjuet. Studien handler om utilbørlig påvirkning fra kunder og klienter, og tidsrammen er de siste 18 månedene.

Det fremgår av svarene at tjenestemenn som i sine yrkesroller har med anskaffelser og kontraktinngåelse å gjøre, får utilbørlige tilbud. Det kan dreie seg om både større enkeltanskaffelser og kjøp av mer løpende tjenester, og så vel sjefsnivået som administrativt personell og virksomhetsansvarlige er utsatt.

Relasjoner med næringslivet

Relasjoner med folk i næringslivet kan være en risikofaktor for korrupsjon. I mange yrkesroller er imidlertid fungerende relasjoner med næringslivet av stor betydning for å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene, heter det i rapporten.

Nettopp leverandører er en aktuell gruppe påvirkere med utilbørlige tilbud, ifølge rapporten. Leverandører kan være foretak som gjennom anskaffelser leverer vare og tjenester til de offentlige:

For en småbedriftsleder kan en avtale med det offentlige være forskjellen mellom konkurs og fortsatt virksomhet, og en kontrakt med en stor offentlig myndighet kan sikre den nærmeste fremtiden for et selskap. Slike leverer rengjøringstjenester, byggearbeid og andre tjenester.

Forsøk forekommer

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de trodde at et fremstøt hadde som hensikt å påvirke anskaffelsen, og på fire av de større virksomhetene var det noen flere enn ti på hvert sted som opplevde henvendelsen slik. Selv om, skriver BRÅ i rapporten, det ikke dreier seg om et stort antall personer, viser resultatet at slik påvirkning forekommer.

Noen leverandører som gjør oppdrag for det offentlige nærmet som en underleverandør og har samtidig direktekontakt når de f.eks. holder til i samme bygning og ofte treffer på hverandre spontant. Kontakten, påpekes det i rapporten, gjør at leverandøren kan få fordeler og intervjupersoner. To eksempler nevnes:

• Arbeidsformidling: Leverandøren kan komme hit ned og diskutere, så går det mye raskere og alle vinner på det. Dette er til økonomisk gunst fordi de har en særstilling og får flere avgjørelser fra oppdragsgiver enn andre leverandører.

• Kystvakt: Tjenestene anskaffes korrekt, men i personlige møter kan leverandøren komme med vennskapelige tilbud som «trenger du olje? Hva slags båt har du hjemme?» Tilliten til noen blir større enn til andre, det er snakk om god service og en vennlig måte å være på.

Når det gjelder gaver, handler det, ifølge rapporten, knapt om ikke–gjennomtenkte tilbud uten heller å ha karakter av konkrete påvirkningsforsøk med et noe lengre perspektiv. De rettes først og fremst mot beslutningsfattere og ekspertfunksjoner, og ikke som øvrige påvirkningsformer mot ansatte «i linjen». I mange tilfeller er det jo store summer penger som en del av de aktuelle selskapene og leverandørene vil ha en del av.