OPS: Balanse mellom offentlige makt og næringslivets forvaltning av den

Offentlig-privat samarbeid (OPS) handler i bunn og grunn om en balanse mellom offentlig makt og næringslivets muligheter til å forvalte den. Slik konkluderes det i en fersk, prisbelønnet svensk masteroppgave, der det også pekes på at overdragelsen av makt til det private næringslivet ikke bør skje uten regulering. Utenom for konsesjoner er grensene for OPS mer uklare.

Forfatter av avhandlingen «Offentlig-privat samverkan – En rättslig analys av en framväxande samverkansform inom offentlig upphandling» er Johannes Edmark. Det er en masteroppgave gjort ved Stockholms universitet og som senere er blitt prisbelønnet. På Upphandlingsdagarna i november fikk Edmark pris av Upphandlingsrättslig tidsskrift, Sveriges eneste akademiske tidsskrift med innhold bare knyttet til offentlige anskaffelser.

En av konklusjonene er at en anskaffelse ikke kan klassifiseres som offentlig-privat samarbeid (OPS) uten at en eller annen form for økonomisk risiko er overdratt fra den offentlige oppdragsgiveren til den private leverandøren. Konstellasjonene for risikooverføringen er derimot dynamiske.

Konsesjoner og OPS

Konsesjoner er en form for OPS, men dersom et samarbeide går ut over de opptrukne grensene for hva en konsesjon er, er grensene for hva OPS er, mer uklare.

Men, heter det, det er vanskelig å regulere OPS mer enn hva som allerede er tilfelle. Derfor må de rettslige grensene og forutsetningene for et OPS klargjøres på forhånd gjennom at hele samarbeidet analyseres. Her kan reglene for konsesjoner tjene som veiledning.

Bare når oppdragsgiveren har valgt konkurransepreget dialog om anskaffelsesform er det en reell mulighet for at den private enheten faktisk kan få medbestemmelsesmakt innenfor OPS, konkluderer Edmark. Han kommer imidlertid til at innovasjonspartnerskap ikke sorterer inn under paraplybegrepet OPS.

OPS og offentlig makt

Offentlig virksomhet innbefatter makt, og i en OPS-situasjon gis det offentlige muligheter tikl å overlate deler av denne makten til det private næringslivet. En slik maktoverdragelse bidrar ikke minst til å gjøre grensene mellom offentlig og privat virksomhet mer uklare. Maktoverdragelsen kan derfor ikke skje uten reguleringer, understrekes det i avhandlingen.

Samtidig overlater et udefinert område som OPS et stort ansvar til den enkelte oppdragsgiver når det gjelder å avgjøre rammene for det aktuelle samarbeidet. Oppdragsgiveren må selv fastsette rammer og avgjøre forutsetningene.

Dynamisk rettsområde

Offentlige anskaffelser er et dynamisk rettsområde influert av europeisk politikk. Om samarbeidet mellom offentlig virksomhet og næringslivet skal bidra til å heve den europeiske standarden må lovgivningen tydeliggjøres, konkluderer Edmark. Risikoen for et rettslig havari er åpenbar. Antall samarbeid for å virkeliggjøre de politiske målene er på vei opp, men den rettslige kunnskapen står stille. OPS handler i bunn og grunn om en balanse mellom offentlig makt og næringslivets muligheter til å forvalte den. Tydeligere lovgivning kan klargjøre hvorledes balansen skal opprettholdes.