I pandemiåret 2020 kom kriseberedskap på dagsorden i offentlige anskaffelser. Men det førte ikke til så store endringer i svenske kommuners interesse for og bruk av lokale leverandører for bedre å sikre levering av mat. Det avdekker en fersk undersøkelse. Noen kommuner så rett og slett ikke koplingen, andre er svært så aktive, bl.a. for å spre risiko knyttet til matleveransene. Dessuten er det ikke slik at den lokale matproduksjonen er så stor overalt i landet at den kan hjelpe kommunene i noen grad.
Nationellt centrum för kommunal samordnad varudistribution arbeider på oppdrag fra Energimyndigheten med å gi støtte og kunnskap til Sveriges kommuner. Målet er å hjelpe så mange kommuner som mulig over hele landet med å innføre og utvikle samordnet varedistribusjon. Senteret har kompetanse når det gjelder anskaffelser, e-handel og logistikk.
Det heter i rapporten «Kommunal samlastning och krisberedskap – Erfarenheter från 2020», som senteret står bak, at robust vareforsyning er sentralt for at en kommune skal kunne stå imot kriser og rystelser. Man har samlet erfaringer og tanker fra nøkkelpersoner hos drøyt halvparten av Sveriges kommunale samlastingssystem. I sentrum står håndteringen av vanskelighetene som har oppstått i og med coronapandemien. Søkelyset er på to aspekter: Kunnskap og kapasitet til å prioritere og styre vareforsyningen, samt lagerbeholdning av viktige varer.
Innkjøp av lokalprodusert mat
Også undersøkt er hvorledes kommunene forsikrer seg om hvordan selve samlastingssystemet er robust – og hvordan innkjøp av lokalproduserte matvarer bidrar til en mer robust matvareforsyning.
Mange kommuner i Sverige har som mål å øke andelen lokale produsenter og leverandører som stiller opp og konkurrerer i de kommunale matvare-anskaffelsene. Kommunene i undersøkelsen fra Nationellt centrum för kommunal samordnad varudistribution fikk spørsmål om de ser en eller annen form for kopling mellom å ha flere lokale leverandører og det å sikre kommunenes matvareforsyning.
Varierende bilde
Flere av de som svarte, så ingen slik sammenheng eller opplevet ikke at man gjorde det innenfor egen kommunes grenser. Hos noen kommuner derimot virket det som om spørsmålet er levende og man jobber for å få inn flere lokale leverandører bl.a. for å spre risiko og ikke legge alle egg i samme kurv. I en kommune er man i ferd med å utarbeide en matvareplan med kriseberedskapsperspektiv, der stimulans av lokal produksjon inngår som et spor ved siden av økt lagerbeholdning.
Mange av de som svarte, nevnte vanskelighetene med å få flere lokale leverandører til å komme med tilbud i kommunens anskaffelser, på tross av at man har samordnet varedistribusjonen.
De store grossistene
Noen løftet frem at man trenger de store grossistene ettersom de lokale leverandørene ikke kan levere de volumene som kommunen trenger. Det gjelder å være seg bevisst hvilke muligheter som finnes innenfor kommunen og i nærområdet, heter det. På mange steder i landet finns det ganske enkelt ikke noen omfattende produksjon som kommunene kan dra nytte av.
Bli den første til å kommentere på "Pandemi-beredskap gav ikke løft for lokale matkjøp i svenske kommuner"