Den snart 100-årige Kristiansand-bedriften Oskar Pedersen kapret en fem milliarders kontrakt for levering av uniformer til fire av de nordiske land. Kontrakten er sjuårig og leveransene er i gang. Den norske leverandøren var en av to som til finalen i anskaffelsen som startet for fem år siden. Både pandemien og norsk åpenhet skapte utfordringer. Oppdraget ble gitt i 2024, et delprosjekt ble initiert i 2016, og anskaffelsen kunne endelig starte i 2017.
Det er svenske inkopsradet.se som skriver om denne saken.
Anskaffelsen ble gjort i regi av samarbeidet Nordic Defense Cooperation, som også signerte rammeavtalen om uniformer til bruk i strid. Med i samarbeidet er Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, men Island var ikke med i denne konkrete anskaffelsen. Fra norsk side deltok Forsvarsmateriell. Det er uniformsystemet Nordic Combat Uniform System som skal leveres.
Det var forhandlet prosedyre som ble valgt, og da kunngjøringen kom i 2017 meldte det seg 16 leverandører. Seks av disse ble kvalifisert og leverte sine tilbud året etter. Det ble ikke gitt noen detaljerte kravspesifikasjoner, funksjonskrav var det hele. Uniformene skulle fungere i nordeuropeisk klima så vel som under ørkenforhold og i jungel – og både for menn og kvinner. Anskaffelsen gjaldt alt fra undertøy til ytterplagg og det er bare kamuflasjemønsteret på ytterplaggene som varierer mellom landene.
Pris 40%
Neste runde var uttesting. 400 soldater fra de nordiske land var med der. Etter at testingen var avsluttet våren 2020 foregikk evalueringen, som gav rimelig entydige signaler. Vektingen var 60% tekniske krav, der leverandørene ble bedømt ut fra en skala fra 1 til 5, og 40% var pris.
Anskaffelsen ble gjennomført etter norske anskaffelsesregler, og jevnlig var det møter i Norge. Under pandemien førte det med seg utfordringer, da representanter fra de øvrige nordiske land måtte ha spesialtillatelse til å krysse norskegrensen da denne jo ble stengt. Tre klager på anskaffelsen dukket opp underveis, men det endret ikke tidsplanen.
Norsk åpenhet
De nordiske deltakerne i anskaffelsen hadde fra tid til annen ulike synspunkter, et av disse gjaldt åpenhet. Ifølge inkopsradet.se trodde den svenske representanten at det gjaldt absolutt taushet om hvem som hadde levert tilbud. Men han erfarte at man i Norge har anbudskonferanser der alle blir synlige. Og i stedet for at alle involverte snakket med alle tilbyderne, etablerte man i prosjektet såkalte offisielle kanaler – og dermed forhindret man et mulig kaos.
Bli den første til å kommentere på "Pandemi og norsk åpenhet skapte utfordringer for militært milliardkjøp"