Raser mot unødvendige skal-krav, anbefaler hollandsk «medisin»

Det skal stilles krav i en anskaffelse i et rimelig forhold til hva som skal kjøpes. Det kalles proporsjonalitetsprinsippet. I Sverige syndes det ofte og mye mot dette, og Svenskt Näringslivs anskaffelsesekspert tar nå i en artikkel et generaloppgjør med mange oppdragsgiveres ustyrlige trang til krav. I Nederland har de gjort noe med det. De har laget en proporsjonalitetsguide som Svenskt Näringsliv vil ha i Sverige også.

Det er i upphandling24.se at anskaffelseseksperten i Svenskt Näringsliv, juristen Ellen Hausel Heldahl, løfter frem den hollandske proporsjonalitetsguiden. Den nederlandske regjeringen har målbevisst arbeidet i flere år med å forbedre offentlige anskaffelser. De var tidlig ute med et godt verktøy, Pianoo, for offentlige anskaffelser og et foregangsland når det gjelder å arbeide med innovasjonsanskaffelser og innkjøpsmodning i Europa.

Hausel Heldahl peker på at den nederlandske regjeringen i den senere tid har utviklet en proporsjonalitetsguide som har såpass juridisk tyngde at den kan påberopes i en domstol. Guiden er utviklet i samarbeid mellom representanter for leverandørene og offentlige oppdragsgivere.

Tolkning av proporsjonalitetsprinsippet

I denne guiden er det gjort rede for hvorledes proporsjonalitetsprinsippet skal tolkes og hvilke krav som er proporsjonale respektive ikke-proporsjonale, fremholder hun i artikkelen. For eksempel fremgår det at partene skal dele på risikoen, at det holder med erfaring fra ett tidligere oppdrag, at erfaring fra andre oppdrag enn de spesifikke også kan kvalifisere leverandøren etc.

Motivet for å henvise til og omtale den nederlandske guiden er at Svenskt Näringsliv mener at tiden er inne for at deres egen regjering bør ta et tilsvarende grep som den nederlandske. Vi må, skriver hun, stille spørsmål ved den blandingen av krav som stilles for å kunne være med på å levere til den offentlige sektoren. Oppfordringen er dermed at det settes i gang et arbeid med å kopiere den nederlandske proporsjonalitetsguiden, slik at man forhåpentligvis derved kan få til en høyere gard av effektivitet, bedre bruk av skattepengene og bedre kvalitet i de offentlige anskaffelsene.

Færre og færre tilbud

Bakgrunnen for initiativet er at den statlige statistikken i Sverige viser at tallet på tilbud er på vei ned. Det vanligste er to tilbud pr. anskaffelse. I 12% av anskaffelsene over EU/EØS-terskelverdiene kommer det bare ett eneste tilbud.

Når Svenskt Näringsliv spør bedriftene er det oftest de såkalte skal-kravene det klages over: Leverandøren skal ha hatt erfaring fra tre tidligere tilsvarende oppdrag, skal ha vært leverandør til kommunal virksomhet tidligere, og ha hatt oppdrag for offentlig sektor før. Det kan være krav om oppdrag i tilsvarende størrelsesorden, om å ta imot lærlinger uten garantier om bestillinger via rammeavtalen, leverandøren skal ha kapasitet til å klare å levere varer til 100 mottakssteder på to timer eller leverandøren skal bekoste en bankgaranti som skal innleveres sammen med tilbudet.

Anskaffelsesekspert Hausel Heldahl tar også med krav der leverandøren skal ta all risiko, oppdragsgiveren ingen. Om det f.eks. begynner å brenne i et kjøkken, skal leverandøren står for alle kostnader uten å vite noe om byggeprosjektets konstruksjon eller tilstand for øvrig. Et slikt krav, slår hun fast, kan intet foretak oppnå forsikring mot i et forsikringsselskap.