– Det vil etter all sannsynlighet være en enorm oppgave for EU å utvikle et reformert innkjøpsregelverk, mener senioradvokat Olle Lindberg i svenske Advokatfirman Kahn Pedersen i en artikkel. Bakgrunnen er at utviklingen i EU har gått mot stadig flere sektorspesifikke regler som også inneholder regler om anskaffelser. Lindberg trekker frem 10 eksempler. Det er varslet at den nye EU-kommisjonen skal ta i gang med arbeidet med å reformere det nå ti år gamle EU-regelverket om offentlige anskaffelser.
På nettstedet inkopsradet.se skriver senioradvokat Lindberg at EU vedtar stadig flere regelverk som egentlig ikke handler om offentlige anskaffelser, men som likevel inneholder anskaffelsesregler. For ti år siden kunne man finne nesten alle anskaffelsesreglene direkte i LOU. Det ser ikke slik ut lenger.
Har ikke bare anskaffelsesdirektivene
– Det er derfor litt morsomt, i mangel av et bedre ord, å se tilbake nå på hvor enkelt regelverket var den gang. I hvert fall hvis man sammenligner med dagens situasjon. Da tenker jeg ikke engang på den litt sammenfiltrede rettsutviklingen rundt gulvpriser, unormalt lave anbud eller påtaleansvar, men kun på spørsmålet om ny lovgivning fra EU, fremholder Lindberg.
Problemet kan kort sagt beskrives som at det ikke lenger stemmer at vi i utgangspunktet har fire rettsakter fra EU som regulerer anskaffelsesprosedyren. For å gi en oversikt over situasjonen gir Lindberg en liste over EU-direktiver og EU-regelverk som er vedtatt de siste to årene.
Lite med hverandre å gjøre, men …
- IPI-forordningen, 2022/1031
- Minimumslønnsdirektivet, 2022/2041
- Direktiv om jevnere kjønnsfordeling blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper, 2022/2381
- Utenlandske subsidier som forvrider den indre markedsforordningen (FSR), 2022/2560
- Likelønnsdirektivet, 2023/970
- Avskogingsforordningen, 2023/1115
- Batteriforordningen, 2023/1542
- Energieffektivitetsdirektivet, 2023/1791
- Avfallstransportforordningen, 2024/1157
- The Net Zero Industry Ordinance, 2024/1735
Ser man på omfanget av hvert enkelt lovverk, ser ikke disse regelverkene ut til å ha så mye med hverandre å gjøre, påpeker Lindberg, men de har imidlertid alle én ting til felles: de inneholder bestemmelser om offentlige anskaffelser.
Stadig flere sektorspesifikke regler
Direktivene vil etter hvert gjennomføres i svensk rett. – Forhåpentligvis blir detaljene gjenstand for debatt og diskusjon slik at vi kan få nødvendige avklaringer og forklaringer i lovenes forarbeid, skriver Lindberg i sin artikkel.
De siste par årene har utviklingen gått mot stadig flere sektorspesifikke regler som også inneholder regler om anskaffelser. Det er tydelig at lovgiverne i EU ser store muligheter i å bruke offentlige anskaffelser som et verktøy for å nå viktige EU-politiske mål og mål. Dette har imidlertid ført til et betydelig spredt regelverk.
Enorm oppgave
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har i de politiske retningslinjene for den neste EU-kommisjonen 2024-2029 signalisert forslag om revisjon av anskaffelsesreglene. Det er ti år siden EU vedtok dagens anskaffelsesdirektiver.
– Det vil etter all sannsynlighet være en enorm oppgave for EU å utvikle et reformert innkjøpsregelverk, understreker Lindberg i sin artikkel. Det vil garantert innebære et omfattende svensk lovarbeid, og det vil selvsagt være mange utfordringer når det nye regelverket skal tas i bruk i praksis. Jeg mener imidlertid at alternativet – et stadig voksende lappeteppe av regelverk som er vanskelig å tolke – er mer tyngende på sikt.
Bli den første til å kommentere på "Sektorspesifikke regler herjer, enorm oppgave for EU å få reformert innkjøpsregler"