Skal man tro en fersk undersøkelse, har nær sju av ti svenske kommuner problemer med å finne nok ressurser til å innføre e-handel. Tross det, har over fire av ti kommuner innført e-handel, og de som har gjort det, peker i undersøkelsen på en serie positive effekter: Økt rammeavtale-lojalitet, økt prisbevissthet og økt effektivitet i håndtering av fakturer og bestillinger. Når det gjelder å ta i bruk e-fakturaer viser undersøkelsen at her er svenske kommuner på hugget.
Undersøkelsen ble gjennomført i vår, og svarfrekvensen var 85% for kommunenes del, 100% for regionenes. Resultatet av undersøkelsen er publisert i rapporten «E-handel och e-fakturering – enkätundersökning i kommuner och regioner 2018/19». Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) gjør spesielt oppmerksom på at undersøkelsen er tatt opp før de fikk lovkrav om e-fakturering i april i år.
I begrepet e-handel legger SKL at kommuner og regioner elektronisk formidling av ordre, bestillinger og at de kan motta elektroniske fakturaer.
E-fakturaer
Andelen e-fakturaer er mellom 51% og 74% hos kommunene og regionene, selv om enkelte har en andel over 75% også. Gjennomsnittet for kommunene og regionene ligger på om lag 56%. 72% av kommunene og 95% av regionene har etablert fakturaportal for sine leverandører. Over 90% av både kommuner og regioner er klare for å ta imot fakturaer i PEPPOL-nettverket, tilsvarende EHF (elektronisk handelsformat) i Norge.
Når det gjelder e-handel har 44% av de som besvarte undersøkelsen – 105 – av kommunene svart at de har innført slik. Det betyr at antallet kommuner som har innført e-handel fra 2013 og frem til i dag, har økt med 20. I 2013 hadde 85 kommuner innført e-handel, ifølge en tilsvarende undersøkelse. Alle regionene, så nær som en, oppgir å ha att i bruk e-handel.
Ikke ressurser
68% av kommunene som svarte på spørsmålet om årsak til hvorfor e-handel ikke er innført ((131), oppgav at de ikke har ressurser til å innføre e-handel. Også i de tidligere undersøkelsene har dette vært hovedbegrunnelsen, skriver SKL. 25 kommuner (19% av de som svarte på spørsmålet) svarte at de ikke har kompetanse til å innføre e-handel, 15% at de ikke er overbevist om nytten av e-handel (20% ved tidligere undersøkelser).
Det er få som tror at leverandørene ikke er modne for e-handel, bare 4% av de som besvarte spørsmålet.
Vanskeligheter og virkninger
På spørsmål om man møtte vanskeligheter ved innføring av e-handel, mente 45% av de kommunene som svarte, at det var vanskelig å få frigjort personell. Her var tallet 62% ved forrige undersøkelse (2016/2017). En annen vanskelighet var kopling til en komplett avtaledatabase (24%), og at det var problematisk å frigjøre ressurser til innføringen (21%). Samme hovedbilde gjør seg gjeldende for regionenes del.
Også synet på mulige virkninger av e-handel var med i undersøkelsen. Økt prisbevissthet (73%), økt rammeavtale-lojalitet (84%), økt effektivitet i bestillingsprosessen (76%), og respektive i faktureringsprosessen (76%) var svarene på kommunesiden. Hele 100% av regionene peker på forbedret kontraktsoppfølging som følge av bedre statistikk, mens 94% peker på mer effektivitet i faktureringsprosessen og 88% økt effektivitet i bestillingene.
Bli den første til å kommentere på "Sju av ti svenske kommuner har problemer med å finne ressurser til å innføre e-handel"