Skarp revisjonskritikk av den svenske statens kjøp av konsulenttjenester

Dette kan dere gjøre bedre! Det er den svenske riksrevisjonens tilbakemelding til statlige oppdragsgivere etter å ha gransket deres kjøp av konsulenttjenester. Den overgripende konklusjonen er, heter det fra Riksrevisionen, at kjøp og bruk ikke alltid er godt begrunnet og at myndighetene ofte sviker i sin kontroll. Bruken av de statlige rammeavtalene er dessuten mindre omfattende enn hva som er mulig.

I rapporten «Staten som inköpare av konsulttjänster – tänk först och handla sen» gjør Riksrevisionen rede for resultatet av sine undersøkelser. Formålet med granskningen har vært å undersøke om statens bruk og innkjøp av konsulenttjenester er preget av god husholdering og effektiv ressursutnyttelse. Det er søkt svar på om bruk og kjøp er velbegrunnede og om kontrollen med bruken og innkjøpene er god. Prinsippet god innkjøpspraksis ar lagt til grunn for vurderingen av de statlige oppdragsgiveres innkjøpsarbeid.

Statlige svenske myndigheter kjøper konsulenttjenester for ca. 16 milliarder kroner, ifølge den spørreundersøkelsen som Riksrevisionen gjennomførte blant 194 oppdragsgivere i forbindelse med sin granskning.

Blant funnene er at det ikke er god nok åpenhet omkring hvor store kostnader som brukes eller hva konsulentene leverer. Innkjøpsarbeidet, heter det, savner ofte tydelig struktur, samordning og helhetsperspektiv.

Savner støtte og verktøy

Riksrevisionen peker dessuten i sin oppsummering på at innkjøpere og bestillere mange ganger savner tilstrekkelig støtte og verktøy i innkjøpsprosessen for å kunne fatte velbegrunnede beslutninger. De statlige rammeavtalene benyttes i mindre grad enn hva som er mulig, heter det.

Oppdragsgiverne følger sjelden opp konsulentenes arbeid under og etter prosjektets gang, fremholder Riksrevisionen, og kunnskapsoverføringen fra konsulentene til myndighetenes eget personell, i de tilfeller der dette er relevant, fungerer ikke alltid.

Tre anbefalinger

På grunnlag av sine funn, kommer Riksrevisionen med tre anbefalinger:

• Regjeringen bør få utredet mulighetene til å stille krav til myndighetene om å redegjøre for sine kjøp av konsulenttjenester. Det ville gjøre det mulig for myndighetene og regjeringen å følge opp kostnader for og bruken av konsulenter. Et øket krav om å redegjøre for kjøp av konsulenttjenester bør i forlengelsen kunne lede til økt åpenhet og mer velbegrunnede kjøp.

• Riksrevisionen anbefaler regjeringen å gi Kammarkollegiet och Upphandlingsmyndigheten i oppdrag å sammen vurdere hvorledes bruken av statlige rammeavtaler kan økes, samt hvordan myndigheter i større utstrekning kan utnytte mulighetene til å anskaffe felles konsulentløsninger.

• Riksrevisionen anbefaler Upphandlingsmyndigheten i større utstrekning å prioritere sitt arbeid med å bistå oppdragsgivere, f.eks. gjennom å løfte frem og spre gode eksempler på strategisk innkjøpsarbeid i staten.