Store grossister dominerer offentlig, økologisk matvare-kjøp i Sverige

Regjeringen i Sverige satser på å legge til rette for små og mellomstore leverandører når det gjelder offentlig matvarekjøp. Kommunene har vist økt interesse for nærprodusert mat fra små, lokale leverandører. Men selv om offentlige kjøp av økologisk mat er jevnt økende, utgjør fortsatt de små, lokale leverandørene så små volumer at de ikke har noen påtakelig virksomhet på fullsortiments-aktørenes markedsandeler. Det skriver Konkurrensverket i en fersk rapport.

I sin rapport, «Konkurrencen i Sverige 2018», kommenterer Konkurrensverket to områder innenfor offentlige anskaffelser. Det ene er matvarekjøp. Hver dag serveres det 3,2 millioner måltider i offentlig sektor i Sverige og det utbetalte beløpet for slike kjøp er om lag 10 mrd svenske kroner (2016). Den største andelen utgjøres av kommunenes kjøp av matvarer.

Den svenske regjeringen har et mål om at 60% av det offentlige matvareforbruket i 2030 skal bestå av sertifiserte økologiske produkter. Offentlig kjøp av økologisk mat øker, konstaterer Konkurrensverket. Andelen var 33% i 2016, og opplysninger fra Upphandlingsmyndigheten indikerer at det ble stilt økologiske krav i 86% av de anskaffelsene som ble undersøkt.

336 kunngjøringer av matvarekjøp

I 2016 var 336 kunngjøringer matvarekjøp. Totalt var det drøyt 18 000 anskaffelser i Sverige samme år. Det gjennomsnittlige antall tilbydere var uforandret fra året før, nemlig 2,8. I 2010 var det i gjennomsnitt 5,4 tilbydere. Markedet i Sverige på dette området utgjøres av noen få fullsortiment-grossister og omkring 100 mindre grossister.

Konkurrensverket påpeker at grossistene trolig møter økt konkurranse fra mindre og nærproduserende leverandører ved at kommunene i økt grad tilpasser sitt konkurransegrunnlag slik at lokale leverandører får bedre forutsetninger for å være med i konkurransene. Regjeringen mener at små og mellomstore leverandører bør gis bedre muligheter til å delta i anskaffelsene.

Små volumer

Flere oppdragsgivere har forsøkt, og i varierende grad lyktes, i å få små leverandører til å levre tilbud. Likevel, heter det, er det Konkurrensverkets inntrykk at det enda handler om små volumer som ikke har noen påtakelig virksomhet på fullsortiments-aktørenes markedsandeler.

Konkurrensverket skal i løpet av året analysere nærmere offentlige anskaffelser av matvarer.

Jakt på tilbydere på boligfronten

Også offentlig anskaffelser i regi av medlemsforetakene i Sveriges Allmännyttiga Bostadsföretag (SABO) omtales i rapporten fra Konkurrensverket. Utfordringen her er at det i de seneste årene har vært et jevnt synkende antall tilbydere i konkurransene. En SABO-undersøkelse fra 2016 viser at i nybygg-prosjektene var det tre eller færre tilbydere i 81% av anskaffelsene. I tre prosent var det ingen som leverte tilbud. 27% fikk et tilbud, 34% to.

To tiltak har gitt positive resultatet. Det ene er at SABO gjennom rammeavtaler har lykkes med å presse prisene med 25% fordi man har krevet bygging av nøkkelferdige hus bygget på en fast entreprenørpris pr. kvm boareal. Det andre er at SABO og medlemsforetak har vært på rekrutteringsreise i utlandet. Mens man tidligere knapt fikk ett tilbud, var det i 2016 kommet nær 20 tilbud og seks av disse har gått seirende ut av de respektive konkurransene. To av disse er basert på den byggestandarden som SABO har utviklet.